Søvnvansker forekommer hos mellom 25 – 50 prosent av barn og unge med ADHD. Forskere tilknyttet søvnsenteret ved Pediatrisk klinikk - La Sapenzia Universitetet i Roma, beskriver fem karakteristiske søvnfenotyper hos barn med ADHD som har søvnvansker. Forholdet mellom ADHD og søvn er sammensatt og komplisert, og forfatterne baserer seg på en grundig gjennomgang av faglitteraturen for å skille mellom de ulike søvnforstyrrelsene knyttet til ADHD.

Søvnighet
En type søvnvanske hos barn med ADHD minner om den hypo-aktive tilstanden som er karakteristisk for narkolepsi. Dette kan måles ved å registrere hjerneaktiviteten under søvn ved såkalt Cyclic alternating pattern (CAP) electroencephalogram (EEG) under de ulike søvnfasene. Målinger viser at dette er pasienter som har en generel reduksjon i ustabiliteten i søvnfasene før drømmesøvn (Non-REM-søvn) i forhold til det som er normalt hos friske. Til de hypoaktive tilstandene regner forfatterne også med narkolepsi i tillegg til Prader Willis syndrom, som er en svært sjelden medfødt tilstand. Søvnighet og nedsatt våkenhet hos barn med
ADHD er tidligere beskrevet, blant annet av den franske søvnforskeren Michel Lecendreux og medarbeidere. De ser den motoriske uroen hos barn med ADHD som en reaksjon for å holde seg våken og motvirke søvnighet (Lecendreux et al. 2000). Den hypoaktive tilstanden, lav aktivitet, kan ha stor innvirkning på de kognitive og eksekutive funksjonene i våken tilstand og gi lærevansker som én av følgene. For denne typen pasienter har behandling med sentralstimulerende legemidler god effekt på kjernesymptomene, og forfatterne mener at behandlingen også kan innvirke positivt på søvnen. Det blir påpekt at det gjenstår å undersøke hvordan legemiddelbehandlingen virker på søvnstabiliteten målt med CAP.

Innsovningsvansker
Det vanligste søvnproblemet hos barn med ADHD er insomni som kan bestå av forsinket innsovning, motstand mot å gå til sengs, unormal tretthet ved oppvåkning og søvnighet om dagen. Dette kan ramme opptil 30 prosent av barn og unge med ADHD og er gjerne forbundet med forsinkelse av søvnfasen og forsinket utskillelse av melatonin ved dagens slutt. I tillegg er tiden det tar å sovne, det vil si søvnlatenstiden, forlenget. Forfatterne nevner at lysbehandling ved oppvåkning om morgenen kan virke positivt på depressive symptomer, døgnrytmeforstyrrelser, uoppmerksomhet og irritasjon hos barn med dysreguleringstilstander som ADHD og bipolar lidelse. For barn som har dette søvnproblemet i tillegg til ADHD, bør det avklares raskt om det kan utelukkes en bipolar lidelse. Behandling med de vanligste legemidlene mot ADHD ser ikke ut til å øke risikoen for bipolar lidelse, men her oppfordres det til ekstra varsomhet. I tillegg til å behandle søvnforstyrrelsen med lysbehandling, mener forfatterne at behandling med legemidlet melatonin før leggetid kan være å anbefale som et alternativ til bruk av sentralstimulerende legemidler. Dette med tanke på barn og unge som også står i fare for å utvikle en bipolar lidelse.

Pustestopp
Episoder med pustestopp om natten, obstruktiv søvnapné, medfører dårligere søvn og fører til tretthet om dagen, hodepine, høyt blodtrykk og stress. Barn med ADHD kan ha en mild form for slik obstruktiv søvnapné. Økt sympatisk hjerneaktivering fra det autonome nervesystemet målt under søvn kan være en beskyttelsesmekanisme mot pustestopp. Forfatterne mener at dette søvnproblemet hos barn bør behandles ved fjerning av forstørrede mandler eller ved bruk av pustemaske CPAP (se Heier og Wolland 2009) før det igangsettes behandling med sentralstimulerende legemidler som bidrar til økt sympatisk aktivering.

Urolige ben
Restless legs (rastløse ben) og periodiske benbevegelser under søvn (PLM) er nevrologiske tilstander som forekommer relativt hyppig, og som kan bidra til forstyrret nattesøvn og søvnighet på dagtid. Hos barn kan det også gi utslag som hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet og føre til skolefaglige problemer. Det antas at tilstandene bl.a. kan knyttes til jernmangel. Artikkelforfatterne mener at tilstandene kan behandles med jerntilskudd og dopaminerge legemidler. I følge amerikanske retningslinjer anbefales behandling med dopaminerge legemidler kun til pasienter som tilfredsstiller spesifikke diagnostiske kriterier. Dette betyr at diagnosen PLM må bekreftes basert på søvnregistrering. I Norge anbefales legemiddelbehandling kun dersom disse pasientene også klager over dårlig nattesøvn eller søvnighet på dagtid. Det er flere ulike preparater som er aktuelle. I boken Barn og søvn beskriver nevrologene Mona Skard Heier og Anne M. Wolland hvordan tilstandene kan behandles hos barn.

Epileptiform aktivitet
Det siste søvnmønsteret som beskrives i sammenheng med ADHD, er epileptiform aktivitet i EEG under søvn. Studier har vist at 6 -30 prosent av barn med ADHD har slik epileptiform aktivitet i EEG. Forfatterne mener epileptiform aktivitet hos barn med ADHD øker eller reduserer graden av hjerneaktivering avhengig av typen epileptiform aktivitet, og om de har epileptiske anfall. På grunn av faren for at sentralstimulerende legemidler kan senke anfallsterskelen hos noen få pasienter, anbefales det forsiktighet ved bruk av slike legemidler hos barn med ADHD og komorbid epilepsi. Dersom barnet har epileptiske anfall som er velkontrollert på antiepileptiske medisiner, ser det ut til at risikoen for anfall er svært liten når det startes behandling med sentralstimulerende legemidler. Hvorvidt det er indisert å behandle epileptiform aktivitet i EEG når dette forekommer uten anfall, er omdiskutert, men i de tilfeller der aktiviteten er utbredt og vedvarer store deler av natten, kan antiepileptisk behandling ha positiv effekt på våkenhet og kognitive funksjoner. Forfatterne mener at slik behandling bør være første valg hos barn med ADHD og epileptiform nattlig aktivitet, siden effekten av sentralstimulerende legemidler stort sett er ukjent for denne gruppen. Dette er et kontroversielt standpunkt. På grunn av at de antiepileptiske legemidlene også kan ha stor innvirkning på kognitive funksjoner, vil nok mange leger stille spørsmål ved en slik anbefaling og heller foreta en mer forsiktig utprøvning av behandling med sentralstimulantia.

 

Les også

Spennende nytt om søvnvansker hos barn med angst og/eller AD/HD

Elektronikk på soverommet skaper søvnvansker

Lysbehandling – før eller etter nadir?

Søvnproblemer hos unge voksne med AD/HD-symptomer

Søvnforstyrrelser hos barn og unge med Tourettes syndrom

Tilbake til forsiden

 

Referanser:
Miano S, Parisi P, Villa MP (2012): The sleep phenotypes of attention deficit hyperactivity disorder: The role of arousal during sleep and implications for treatment. Medical Hypotheses;79:147-153.
Lecendreux M, Konofal F, Bouvard M, Falissard B, Mouren-Siméoni, MC (2000): Sleep and Alertness in Children with AD/HD. Journal of Child Psychology and Psychiatry; 41:803-812.
Mona Skard Heier og Anne M. Wolland (2009): Barn og søvn. Capellen Damm Akademiske.

Illustrasjonsfoto: Istockphoto