Data om AD/HD hos barn og unge i Norsk pasientregister

Pål Surén ved Folkehelseinstituttet og hans forskergruppe har med utgangspunkt i data fra Norsk Pasientregister (NPR) i perioden 2008 – 2010 gått gjennom barn født mellom 1999 – 2010. Dette er stort sett barn født i samme periode som barna til mødrene rekruttert til den norske Mor – barn studien.  Helsetjenester som er finansiert av det offentlige, er pålagt å rapportere blant annet diagnose til NPR. Fra og med 2008 er dataene i NPR tilgjengelige på individnivå og gir mulighet for mer nøyaktige analyser av befolkningens bruk av helsetjenester og dermed også befolkningens helsetilstand. Surén og hans gruppe har i denne studien tatt utgangspunkt i følgende diagnoser:

•F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (ASD i DSM-IV)
• F90 Hyperkinetisk forstyrrelse (AD/HD i DSM-IV)
• G40 Epilepsi
• G41 Status epilepticus
• G80 Cerebral parese (CP)

Resultatene viser at AD/HD-diagnosen settes sjelden hos barn under 4 år. Forekomsten øker med alderen og er høyest (2,9 prosent) for de eldste barna som var 11 år på undersøkelsestidspunktet.  Tilsvarende tall for de andre diagnosene var 0,7 for ASD, 0,9 prosent for epilepsi og tilnærmet lik 0,3 prosent for CP. Ikke alle tilfeller som var registrert med diagnoser før 2008 er kommet med, så forfatterne antar at forekomsttallene kan være noe høyere. Forekomsten av AD/HD ved 11-årsalder blir ut fra et slikt forbehold estimert til 3,4 prosent. 6,4 prosent av de med en AD/HD diagnose hadde også ASD og 5,3 prosent hadde epilepsi.

Referanse
Suren P, Bakken IJ, Aase H, Chin R, Gunnes N, Lie KK, et al. Autism spectrum disorder, ADHD, epilepsy, and cerebral palsy in Norwegian children. Pediatrics 2012;130(1):e152-e158.



Forekomst av AD/HD hos førskolebarn i Trondheim

En forskergruppe ledet av professor Lars Wickstrøm ved Psykologisk institutt, NTNU, inviterte foreldre til alle barn født i 2003 – 2004 bosatt i Trondheim kommune til å besvare skjemaet Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) ved barnas fireårskontroll. De som svarte ble delt inn i fire grupper, såkalte strata, basert på skåringen av de besvarte skjemaene. Fra hver gruppe ble barn og deres foreldre trukket ut til å delta i et grundigere diagnostisk intervju, The Preschool Age Psychiatric Assessment (PAPA). Dette er et instrument som benyttes for å diagnostisere psykiske problemer hos førskolebarn i alderen to til fem år. 82 prosent av foreldrene besvarte SDQ ved barnas fireårskontroll. Av disse ble det trukket ut et utvalg på 1250 foreldre for et mer omfattende intervju med PAPA som 995 fullførte.  Foreldrene ble intervjuet av fagpersoner med utdanning innen relevant fagområde tilsvarende en bachelorgrad eller høyere, og som hadde klinisk erfaring med barn. Vel syv prosent av barna hadde symptomer på psykiske og atferdsmessige vansker.  1,9 prosent endte opp med AD/HD som diagnose. Angst- og depressive lidelse ble påvist hos henholdsvis 1,5 og 2 prosent, mens 1,8 prosent hadde atferdsvansker. Motoriske og vokale tics forekom hos henholdsvis 0,7 og 0,3 prosent.  Forekomsten av samtidige diagnoser ble også analysert, men siden antallet med AD/HD i materialet utgjør bare 19 barn vil en slik analysen bli sårbar.  Artikkelforfatterne konkluderer med at forekomsten av psykiske vansker hos små barn ser ut til å være lavere i denne studien enn i tilsvarende studier fra USA. Her peker de på at den norske samfunnsmodellen med det sosiale sikkerhetsnettet kan være en beskyttende faktor sammenlignet med den amerikanske, der familier i større grad rammes av fattigdom og har dårligere tilgang på helsehjelp og støttetiltak.

Referanse
Wichstrøm L, Berg-Nielsen TS, Angold A, Egger HL, Solheim E, Sveen TH: Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2012; 53 (6) 695 – 705.


AD/HD og angst hos førskolebarn

Kristin Romvig Overgaard er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og forsker ved Oslo universitetssykehus. Sammen med Heidi Aase, Svenn Torgersen og Pål Zeiner har hun analysert data fra den norske Mor-barn undersøkelsen (MoBa) og sett på forekomsten av AD/HD og angst hos barn i førskolealder, dvs. i alderen tre til fire år. MoBa er en unik studie der mer enn 90 000 gravide kvinner ble rekruttert i årene 1999-2008. Noen har født flere barn som er med i MoBa, og i alt er 108000 graviditeter fulgt. De yngste barna som er med i MoBa ble født i 2009. ADHD-studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, Ullevål, og ble startet opp i januar 2008. Barna i den aktuelle delstudien ble rekruttert fra MoBa og valgt ut 36 måneder etter fødsel på bakgrunn av foreldrenes svar på de 11 spørsmålene om AD/HD-symptomer i Child Behaviour Checklist (CBCL) og kriteriene for AD/HD i DSM-IV TR. Barn som skåret i den øvre 10ende percentilen, eller barn der foreldrene rapporterte om helseproblemer knyttet til hyperaktivitet, ble invitert til å være med i studien. 371 barn med klare symptomer på AD/HD og 175 barn med ett eller flere angstsymptomer, men ikke med AD/HD, ble inkludert. I tillegg var det en kontrollgruppe på 127 barn. 33 prosent av barna med AD/HD hadde symptomer på angst og hadde alvorligere AD/HD-symptomer enn barn med AD/HD uten angst. Dette gjaldt særlig symptomer på uoppmerksomhet. Forfatterne konkluderer med at resultatene i denne studien, i samsvar med studier av eldre barn (skolebarn), viser at angst opptrer oftere hos førskolebarn med AD/HD enn hos barn i kontrollgruppen. Helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på denne kombinasjonen hos førskolebarn fordi dette stiller mer omfattende krav til intervensjon mht. foreldreopplæring og teknikker for å takle angsten.

Referanse
Overgaard KR, Aase H, Torgersen S, Zeiner P  Co-Occurrence of ADHD and Anxiety in Preschool Children.  Journal of Attention Disorders 2012; Nov (Epub ahead of print).
 


Sentralstimulerende legemidler i behandling av voksne med AD/HD i Nord-Trøndelag

Det er gjort flere studier som viser god korttidseffekt av behandling med sentralstimulerende legemidler hos voksne. Effekten over lengre tids behandling er mer ukjent. Forfatterne viser til svenske og amerikanske studier som viser at over halvparten av voksne med AD/HD som begynte behandling med sentralstimulantia, har sluttet etter to år. Manglende effekt og bivirkninger blir som regel oppgitt som årsaker, men dette kan neppe forklare at alle pasientene slutter med sentralstimulerende legemidler. Torgersens gruppe undersøkte varigheten av behandlingen med sentralstimulerende legemidler hos 117 av de 119 voksne pasientene som var diagnostisert med AD/HD og behandlet med sentralstimulerende legemidler ved sykehuset Levanger i perioden 1997 til 2005. Alle pasientene ble fulgt i minst 43 måneder, og det ble gjort en oppfølgingsundersøkelse av samtlige i 2008. Dette er pasienter med mye psykiatrisk komorbiditet og betydelige funksjonsvansker. Omtrent alle ble vurdert å ha AD/HD kombinert type som barn. Studien konkluderer med at det er mulig å behandle pasienter med AD/HD og alvorlig grad av komorbiditet og funksjonsvansker med sentralstimulerende legemidler over flere år. Gjennomsnittlig behandlingslengde var på 33 måneder, dvs. i underkant av tre år. De langtidsvirkende legemidlene var forbundet med lengre behandlingstid. Pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse og rusmiddelmisbruk som komorbide diagnoser hadde kortest behandlingstid, og de medførte også de største behandlingsmessige utfordringene. At dette utvalget er et naturlig pasientutvalg, er en begrensning i streng metodisk forstand. Forfatterne understreker imidlertid betydningen av å kunne dokumentere dette i en naturlig pasientkohort.

Referanse
Torgersen T, Gjervan B, Nordahl HM, Rasmussen K (2012): Predictive factors for more than 3 years’ duration of central stimulant treatment in adult attention-deficit/hyperactivity disorder: a retrospective, naturalistic study. Journal of Clinical Psychopharmacology.Oct;32(5):645-52.

Les mer om forskning på AD/HD i Norge her.
 

Illustrasjonsfoto: Istockphoto