I Oslo hadde Institutt for mentalisering invitert forfatterparet, til en samtale med Finn Skårderud om «Mind, Body & Literature».

Den amerikanske forfatteren Hustvedt, som har røtter i Norge, våger i essayet «Den skjelvende kvinnen» et uvanlig og vellykket litterært eksperiment: I boken forteller hun åpent om sin egen nevrologiske sykdomshistorie. Samtidig utdyper hun det personlige med en grundig gjennomgang av nevrologisk og psykiatrisk forskning.

Da hun holdt en tale under sin fars begravelse, skjedde det for første gang at hun plutselig fikk skjelveanfall, som ikke kunne kontrolleres, selv om hun klarte å fortsette talen. Ingen av ekspertene som hun oppsøkte etter hvert, kunne sette en diagnose. Siden den gangen hører anfallene til livet hennes og har hjemsøkt henne med uregelmessige mellomrom. «Historien om nervene mine», som er undertittelen av boken, har skjerpet hennes interesse for fagfeltet. Ellers var hun interessert i temaet allerede som 15-16 årig jente, da hun leste Freud og de kristelige mystikere.

- Hvis du leser mer og mer, opparbeider du deg automatisk solid kunnskap. Du blir samtidig mer kritisk og kommer med kommentarer etter hvert, sier hun. - Slik blir du involvert i de aktuelle diskusjoner om hjerneforskning og psykiatri.

– Imidlertid møter du verdens mest profilerte nevroforskere. Skal du fortsette med dette, spurte Skårderud henne.

– Ja, psykologien hjelper meg til å svare på spørsmålet, hva det betyr å være et menneske. Nevrologi, psykiatri, nevrovitenskap er veier til å være på denne scenen, forklarer hun. Og Paul Auster utfyller: - Jeg er bare så imponert av at du husker alt det du leser.

– Dere skriver jo begge også i skjønnlitteraturen om sterke emosjonelle tema. Hva er motivasjonen? Hva driver dere? fortsetter Skårderud.

Da var det Paul Auster som tok ordet:
– Jeg har tendens til å betrakte forfatternes trang til å skrive som en slags sykdom. Friske mennesker trenger ikke det. Veldig få mennesker som er integrerte, lykkelige mennesker, ønsker å tilbringe livet sitt hver dag alene i et rom. Folk flest er fornøyd med verden som den er. De prøver realitetene. De prøver fornøyelsene. De leser en bok eller ser på en film, og har stor glede i det. Å skrive er ikke et spørsmål om liv eller død for dem. Jeg innser at jeg har holdt på med skriving i 50 år.

I fjor ble også hans nyeste bok «Vinteropptegnelser» publisert på norsk. Forlaget beskriver den som en «uortodoks, virtuost komponert granskning av eget liv, sett gjennom egen kropps historie». Det er et inngående bilde av mannen og forfatteren Paul Auster. Han står ved terskelen til sitt livs vinter og reflekterer over livets opp- og nedturer, heter det.
Begge leste til slutt fra flere av sine bøker for en utsolgt Nasjonal Jazzscene.
Ved universitet i Bergen hadde Hustvedt noen dager før sjansen til å diskutere «personlighet» med noen av Norges fremste nevroforskere.

Kenneth Hugdahl fortalte blant annet hvor overrasket og imponert han var da han oppdaget sitater av kolleger og venner i Hustvedts bok «Når du ser meg», hvor hovedpersonen er en psykolog. 
– Det finnes et spennende skjæringspunkt mellom nevrovitenskap og litteratur poengterte Hugdahl for en full sal. 


Paul Auster. Foto: Aschehoug

Referanser:
Siri Hustvedt (2012) Den skjelvende kvinnen, Aschehoug
Paul Auster (2012) Vinteropptegnelser, Aschehoug
 

Flere anmeldelser og omtaler

Tilbake til forsiden