Løvaas og Dahl oppdaget at de som raskest hopper av behandlingen - «de med joggeskoene på» - hadde AD/HD. I boken formidles mangeårige erfaring om hvordan rusmiddelmisbruk arter seg og kan behandles hos personer med AD/HD – hvert kapittel har nok stoff for flere bøker og dekker diagnostiske kategorier, assosierte problemer og sammenfallende lidelser. Videre får vi listet opp inndelinger og rangeringer av alvorlighetsgraden av rusmiddelbruken, alkoholenheter og kroppens evne til nedbryting. Fasene i en utredning av AD/HD er inngående beskrevet, nært knyttet opp mot utfordringene for en med problematisk rusmiddelbruk og
AD/HD. Det er viktig å innta pasientens perspektiv.

For eksempel Trine som fortvilet kommer til sin behandler når datteren skal utredes ved BUP. Selv har hun en AD/HD-diagnose, uoppmerksom type (ADD), og hadde så store vansker med å fylle ut et omfattende elektronisk skjema at hun ga opp. Etter fire måneder var det ingen som hadde etterspurt skjemaet og utredningen av datteren sto i stampe. Heldigvis kunne Trines behandler tre støttende til og omfanget av Trines vansker ble dermed enda tydeligere.

Forfatterne peker på at de kognitive aspektene ved AD/HD gjerne får stor plass, mens aggresjonsutbrudd og lav frustrasjonsterskel hos voksne blir gjenstand for moralisering. Trekk ved AD/HD kan forveksles med følgene av problematisk rusmiddelbruk. Symptomene blir dermed enda vanskeligere å sortere. En hypotese går ut på at AD/HD og rusmiddelavhengighet har felles genetiske faktorer – forfatterne går ikke nærmere inn på dette på grunn av manglende forskningsfunn. Det ligger likevel i kortene at visse uheldige miljømessige påvirkninger flettes tett sammen og blir dermed kraftigere.

Jenny på 25 ønsker å komme i gang med behandling for sitt omfattende rusmiddelbruk (på samme behandlingssted som kjæresten). To dager før behandlingen skulle starte satt hun på fly til Spania. Sammen med en venninne hadde hun kommet over kjempebillige restplasser samme dag som sosialstønaden ble utbetalt. Sol og ferieopplevelser fristet og behandlingen var glemt.

Kanskje medførte spaniaturen enda mer rus. I kapittel 7– Medikamentell behandling – blir vi møtt av Ole Brumm. På vei gjennom Hundremeterskogen prøver han å forklare Tigergutt at Nasse Nøff, som er så liten, ikke liker å bli skumpet. Tigergutt svarer med at det er bare før frokost han er så bumpete. Så snart han har fått i seg noen eikenøtter blir han mer veltilpasset. Bruk av legemidler i behandlingen av AD/HD blir ofte utsatt for kritikk. Det at de ikke er til pasientens beste, men gis for at vedkommende skal tilpasse seg kravene fra omgivelsene. Forfatterne tar for seg flere viktige dilemmaer og utfordringer. En del personer med problematisk rusmiddelbruk og AD/HD er også som Ole Brumm, og vil ha begge deler; altså både medisiner og rus.

Veien ut av rusmiddelbruk for en med AD/HD kan være svært kronglete og vanskelig. Å få dette til å passe med et strengt regelverk er sjelden lett. Amfetaminpreparater i behandlingen av AD/HD medfører for eksempel fare for tilbakefall til rusmiddelavhengighet. Noen ganger må det gjøres unntak. «Der pasienter ikke responderer som forventet på metylfenidat, eller har alvorlige bivirkninger, bør amfetaminpreparater kunne prøves ut mens de er innlagt» (s 180). Altså i en spesialinstitusjon for behandling av rusmiddelavhengige.  Det kan være vanskelig å vurdere effekten av legemiddelbehandlingen. Effekt på hva da? AD/HD eller rusproblemene?  Forfatterne understreker at gode resultater helst oppnås etter periode med rusfrihet. Effekten av å oppdage hvordan det er å kunne lese en hel bok, åpner kanskje nye dører og gjør det mulig å motivere seg for andre mål i livet. Det understrekes også hvor viktig det er å fange opp destruktiv bruk av legemidlene – og stoppe behandlingen dersom dette er tilfelle – pasienten profitterer neppe på behandlingen da.

Forfatterne er opptatt av å holde fokus på mennesker – at de ikke må oppfattes som «AD/HDere» eller «alkiser». Personer med AD/HD og problematisk rusmiddelbruk blir altfor ofte stående alene mellom uforstandig fordømmelse og kunnskapsløs naivitet. Det er godt vi har de to kloke damene som deler sine mangeårige erfaringer og viser at det er mulig å balansere i dette rommet. Boken egner seg godt som grunnlag for studiesirkler og gruppeopplæring. Ikke bare for behandlere på poliklinikker, lærere i skoleverket og hjelpere i NAV og kommune, men også for personer som har problematisk rus og AD/HD, og deres familier. Den er innom trening som terapi, betydningen av kosthold, supplerende behandling og bruk av coach-metoden. Ikke minst har de et kapittel som heter «Jeg og de andre» som berører rollen som pasient, forhold til familien, kjæreste, rollen som mor eller far, og det å være seg selv. Så har vi rettigheter, bruk av hjelpemidler, førerkort, brukerorganisasjonene og fagforeninger. Punktum settes med siste kapittel «Den iboende kraften». Boken er et kjærkomment tilskudd til fagbokbiblioteket, med et optimistisk perspektiv for veien ut av rusmiddelmissbruk for personer med AD/HD.


Rusmiddelbruk og ADHD
Hvordan forstå og hjelpe?
Forfattere: Eva Karin Løvaas, Therese Dahl
Sider: 387
Kr. 489
ISBN/EAN: 9788205425149

 

Les også

Trening som terapi for mennesker med rus- og psykiatrilidelser