For å illustrere bredden av artiklene kan man kort se på Lillemoen et. al.  i Føreskriving av legemiddel mot AD/HD 2004-2008, som ga en bredere oversikt av kjønns- og aldersfordelinger enn den man kan få ved søk på reseptregisteret. En ny og interessant opplysning var prosentandelene for fortsatt behandling ett års og treårspersistens. Torbjørn Tvedten  er den norske forfatteren som måler  nordiske  AD/HD–pasienters preferanser til forskjellige medikamenter, gjennom måling av  «Willingness to pay». Arbeid fra Trondheim viser at hvis mor røker under svangerskapet er det mer en fordoblet risiko for at barnet vil kunne ha AD/HD ved 4 års alder.

Andre arbeider fra Helse Midt er Gjervan og Torgersen om voksne med AD/HD som viser følgene ved sen oppstart av medikamentbehandling. Fredriksen et. al. har sett på effekt og sikkerhet ved å behandle voksne med AD/HD over tid. I Bergen har Elgen sett på barn med lav fødselsvekt (under 2000 gram) og vist at lav fødselsvekt øker risikoen for å ha minst en psykiatridiagnose før voksen alder. Halmøy et al. sammenliknet barn med AD/HD født i en 20 års periode mot alle barn født i samme periode i fødselsregisteret. Hun kunne dokumentere at svangerskapets lengde, fødselsvekt og Apgar score hadde betydning for AD/HD-utviklingen i voksenlivet.

Behandling av AD/HD med neurofeedback er beskrevet av Duric, som konkluderer med at basert på foreldrenes tilbakemeldinger, er behandling med neurofeedback like effektivt som medikamenter.  Psykolog Geir Øgrim har publisert en artikkel i Psychiatry Research, hvor hjerneaktiviteten hos barn og unge målt med kvantitativt EEG sammenlignes med en kontrollgruppe. Fasmer har gjennom en undersøkelse i reseptregisteret funnet at det var en positiv sammenheng mellom forskrivningen av legemidler for behandling av migrene og legemidler for behandling av AD/HD. Dette indikerer at det er komorbiditet mellom AD/HD og migrene.

Det er to artikler om AD/HD, hjerneanatomi og hjernestruktur skrevet av Dramsdahl et al. og Walhovd et al.  Denne typen artikler gir oss en økt forståelse av hvordan hjernen fungerer ved AD/HD.  Wenche Andersen Helland viser sammen med sine medforfattere at Children`s Communications Checklist Second edition kan brukes for å skille AD/HD og Asperger. Dette er bare smakebiter av en stor produksjon. Her dere lese en grundigere omtale av noen av artiklene, omtalt av kollega Egil Midtlyng.


Illustrasjonsfoto: Åsa Maria Mikkelsen