Dr. Elaine Purcell fra Irland presenterte resultater fra pasienter som hadde utviklet narkolepsi innen ett år etter H1N1 vaksinering. Hun arbeider som søvnspesialist ved Mater Private Hospital i Dublin, og forholdsvis kort tid etter H1N1 svineinfluensavaksineringen i Irland tok hun i mot et stort antall pasienter som nylig hadde fått symptomer på narkolepsi. Foruten erfaringene om økt risiko for narkolepsi i Sverige og Finland, viste den første rapporten fra Irland en 13-ganger høyere risiko for barn som var blitt vaksinert med Pandemrix (Flanagan et. al.).


Vaksinasjonsdekningen for barn og unge i Irland var 39,8 prosent vaksinert med Pandemrix. 2,7 prosent ble vaksinert med Celvapan. Materialet som dr. Purcell presenterte omfattet 34 pasienter som hadde utviklet narkolepsi innen ett år etter vaksineringen. I gjennomsnitt tok det 15 uker fra vaksinering til symptomene debuterte, med en variasjon på pluss minus 14 uker. Kriteriene for å få diagnosen var positiv MSLT med søvnlatens på mindre enn åtte minutter og to eller flere SOREMPs (sleep onset REM periods).

De fleste hadde full polysomnografi, MSLT, blodprøve (HLA-typing) og måling av hypokretin i spinalvesken, samt MR bilder av hjernen. Det var flere jenter enn gutter i alderen 12 – 17 år (79/21 prosent). De fire voksne i materialet var alle kvinner og ansatt i helsetjenesten. Nesten halvparten hadde unormal tidlig debut av pubertet. Her var guttene i flertall (68 prosent). Nesten samtlige hadde forstyrret nattesøvn, 3/4 opplevde søvnparalyse, et symptom som var økende med alder. Vel halvparten (55 prosent) hadde hypnagoge hallusinasjoner der 80 prosent av jentene rapporterte om mareritt.

Over halvparten (66 prosent) hadde vektøkning, og hos 82 prosent ble det målt forhøyet hjerneaktivering (EMG) under REM-søvn. 82 prosent hadde sikker katapleksi. Dette var ikke fullt så vanlig hos barn (74 prosent) som hos unge (85 prosent) og voksne (100 prosent). Alvorlighetsgraden av anfallene økte også med alderen. 20 av 34 pasienter ble testet for hypokretin1 der alle hadde verdier på mindre enn 50 pg/ml (grensen for lavt hypokretin var 110 pg/ml.) 23 ble testet for HLA DQB1*0602, alle med positive resultater. MR bilder viste ingen avvik av betydning.

Halvparten hadde irritabilitet som et tilleggsproblem. Dette var mest utbredt hos de yngste barna. Problemet hadde også sammenheng med søvnlatenstiden der irritabiliteten var størst hos barna med kortest søvnlatenstid. De aller fleste av barna og ungdommene ble behandlet med metylfenidat. De voksne ble behandlet med modafinil. Dr. Purcell avsluttet med å si at det er nødvendig å gjøre grundigere studier av om disse pasientene som har fått narkolepsi etter vaksinering er forskjellig fra andre pasienter med narkolepsi med tanke på symptomer og forløp. Hun understreket også betydningen av en omforent definisjon av narkolepsi, særlig for gruppen av de yngste barna.

Les mer om narkolepsi

Sosiale og økonomiske konsekvenser av narkolepsi (Innsikt 1/13)

Narkolepsi etter svineinfluensavaksine – en oppdatering (Innsikt 4/12)

Oppdatering på narkolepsisituasjonen blant barn og unge i Norge (Innsikt 3/12)

Referanse:
Darina Flanagan et. al. Investigation of an increase in the incidence of narcolepsy in children and adolescents in 2009 and 2010. Final report of National Narcolepsy Study Steering Committee.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock