«De sier at de har liv bak seg med mange dårlige avgjørelser. Når en hel gruppe sier det, så antar vi at de ikke tar beslutninger på samme måte som de som ikke har diagnosen», sier Athanasia Monika Mowinckel om personene hun har intervjuet, og siden gjort eksperimentet med. De tre jeg treffer på psykologisk institutt forsker på voksne med AD/HD. Sammen med Mowinckel møter jeg Guido Biele, prosjektleder, og Inge Rasmussen, post doktor. De bruker to metoder for å undersøke beslutningstaking hos voksne personer med AD/HD.

I første del av studien ber de personer gå gjennom et dataprogram som undersøker hvordan tap og gevinst veies under beslutningsprosessen. Der blir de først presentert for farger, og siden former, som har forskjellige verdier. Etter at man har lært seg for eksempel at blå er mer verdt enn gult, og sirkel gir mindre tap enn trekant, skal man velge om man vil beholde eller forkaste fargede former som man blir presentert på en pc.
Dette eksperimentet var Biele med på å utvikle i Tyskland, og har blitt brukt i flere forskningsprosjekter om beslutningsprosesser tidligere.

AD/HD og beslutningstaking, tre hypoteser
Forskergruppen har tre spørsmål de ønsker å belyse:
1: Tar personer med AD/HD beslutninger for fort?
2: Veier de kostnadene for dårlig?
3: Kommer dårlige beslutninger av mangel på konsentrasjon?

I andre del av studien skal deltakerne «hjernescannes», med funksjonell MR, en teknikk for å fremstille endringer i aktivitet i områder av hjernen.«Vi tror at de som har
AD/HD tar beslutninger på en annen måte enn de som ikke har diagnosen. Den typiske forskningen hittil baserer seg på tanken om at man enten tar en liten belønning nå, eller en stor senere. Vi ser mer på hvordan man veier tap og gevinst. For eksempel, hvis du tenker på å kjøpe en ny iPad, er gevinsten at det er morsomt å bruke. Tapet er den faktiske kostnaden. Dette må vi veie opp mot hverandre,» forklarer Biele. Mowinckel skyter inn at forskningsgruppen antar at AD/HD-gruppen legger mindre vekt på konsekvensene, de fokuserer mer på gevinst enn på kostnad når de tar avgjørelser. Det er dette de tror de vil finne i forskningen, men foreløpig er det for tidlig å si noe om resultatene.

Inge Rasmussen forklarer videre: «Det er ikke gitt ut fra problemets art hvor i hjernen problemet sitter. Det er dette vi vil finne ved bruk av fMRI-målingene, eller hjernefilmene, som jeg liker å kalle det.» «Samarbeidet mellom de forskjellige hjerneområdene kan være dårligere hos AD/HD-gruppen enn hos andre, og derfor blir beslutningene dårligere,» sier Biele.

Guido Biele forteller at hypotesene etter gjennomførte eksperimenter, kan testes med en matematisk modell, noe som ikke alltid blir gjort for psykologiske eksperimenter. Dette, og sammenligningen av fMRI-resultatene, hevder Biele fører til at resultatene blir mer etterprøvbare enn det som er vanlig i forskning om beslutningsprosesser.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)


De tre forskerne sitter på skulpturen som blant studentene blir kalt «Freuden», utenfor Psykologisk institutt i Forskningsveien 3A. Fra venstre: Inge Rasmussen, Athanasia Monika Mowinckel og Guido Biele.



I midten av august 2012 har teamet testet 19 personer med AD/HD, mens målet er at det skal være minst 50 deltakere med AD/HD og 30 kontroller i studien. AD/HD-gruppen gjør oppgavene på data to ganger. Først en gang når de er på medisin, og en gang en tid senere, når de ikke har tatt medisin. For å øke antatt innsats fra de som deltar, har forskerne fått lov til å gi en viss sum penger for oppmøtet, og deretter muligheten til å «tjene» opp til maksimum 250 kroner for å velge de figurene på datamaskinen som gir gevinst. Biele forteller at det var med nød og neppe den etiske komiteen tillot dette, men, som de demonstrerte for Innsikt, det er ikke «gambling», fordi det ikke er tilfeldig om man gjør gode eller dårlige valg i eksperimentet. Poenget er å ta raske avgjørelser og veie kostnad mot gevinst. «Og litteraturen viser oss at når deltakere i eksperimenter mottar penger for bedre resultater, prøver de hardere. Og det gagner forskningen vår,» sier Mowinckel.

Innsikt: «Hva er teorien bak antagelsene, og deres teori om hvordan dette ser ut i hjernen?»
Biele: «Den teoretiske grunnen til at vi tror at beslutninger hos pasienter med AD/HD er annerledes enn hos friske mennesker, er at AD/HD har mye å gjøre med underskudd i signalstoffet dopamin, som også er svært viktig for beslutningsprosesser og læringsprosesser.

Det er allerede noen studier som viser at forskjeller i hjerneaktivitet mellom pasienter og friske mennesker som tar beslutninger, kan bli funnet i områder av hjernen hvor dopamin spiller en viktig rolle (som den orbitofrontale cortex, ventromedial prefrontal cortex og cingulate cortex). Vi håper at forskningen vår kan bidra til forståelsen av hvordan samhandlingen mellom disse hjerneområdene forandres ved medisinering når man tar beslutninger, og dermed forstå bedre hvorfor medikamentene fungere slik de gjør.»
Etter at perioden med dataeksperimentet er unnagjort, er målet å få så mange som mulig av deltakerne testet i scanneren. Etter dette vil forskningsprosjektet utløse minst to artikler, en om adferdseksperimentet, og en om resultatene av fMRI-målingene.

 

Funksjonell MR (fMRI)
Billedteknikk for å fremstille endringer i aktivitet i områder av hjernen. Denne metoden kan gi god informasjon om sammenhengen mellom kognitiv aktivitet og funksjonenes lokalisering i hjernen. Teknikken måler blodgjennomstrømning, dvs. oksygeniseringen av blodet som trengs til metabolske prosesser.
 

"Hjernefilm"

Se filmsnutt om hjerneområdene Guido Biele et al. forsker på: (30 sekund).

Filmen viser områder av hjernen som er involvert i kost-nytte beslutningsprosesser:
• Rød er amygdala som representerer tap
• Grønn er nucleus accumbens, som representerer gevinster
•Gul er ventromedial prefrontal cortex (VMPFC) som sammenligner gevinster og tap.
•Blå er den intraparietal sulcus, som gjør endelig vedtak basert på sammenligning beregnet i VMFC
 

Mange involverte
De involverte i prosjektet er i tillegg til Biele, Rasmussen og Mowinckel, Mats Fredriksen fra Klinikk for psykisk helse, sykehuset i Vestfold, samt Tor Endestad fra psykologisk institutt ved UiO.


AD/HD Forskningsnettverk, som NK har ansvaret for, støttet prosjektet økonomisk i 2011. Studiene er en del av et større AD/HD prosjekt som omfatter flere MR- og atferdsmessige eksperimenter. Også Forskningsrådet og Helse Sør-Øst har gitt støtte til prosjektet.
 

Forskningsprosjektets egen hjemmeside

 

Se også artikkel i innsikt 2-2012, om måling av nerveforbindelser og oppmerksomhet og belønning hos barn med AD/HD av Egil Midtlyng.