Innledning
Det har vist seg vanskelig å operasjonalisere begrepene konsentrasjon og oppmerksomhet slik at de blir lett målbare ved nevropsykologiske tester. Ett forsøk på operasjonalisering ble gjort av Margolis i 1972 ved Childrens Checking Task (CCT). Den har senere versert i uautoriserte versjoner her i landet. CCT går ut på å høre på en kassett der tall er lest inn, følge med på tre, fem eller syv ark og merke av når tallene som leses ikke stemmer med det som står på arket.

I et vedlegg til testarkene som har sirkulert i Norge, står det at «to til tre feil er normalt, fire til syv feil gir mistanke om AD/HD (Suspekt), og over syv feil gir reell mistanke om AD/HD». Her framstilles det som om normene gjelder fra 3. trinn til 8. trinn for elever med normalt evnenivå. Det merkelige her er at det ikke forventes utvikling med økende alder. Utelatelsesfeil er det som er i fokus (ommissions): At en ikke får merket av når leste tall ikke samsvarer med tall på arket.

I Beate Ørbecks hovedoppgave i psykologi fra 1992 foreligger noe bedre normer for CCT for de to hovedfeiltypene «ommissions» (feil en ikke oppdager) og «commissions» (tall som merkes som feillest uten at de er det). Her blir det tydelig at det faktisk blir færre feil med alder. Svakheten her er utvalgsstørrelsen. På de tre alderstrinnene hun opererer med for CCT er utvalgsstørrelsen på 12 (7-8 år), 11 (9-10 år) og 9 (11-12 år) barn.


Dette testdesignet synes å ha en god økologisk validitet. Det er konsentrasjon og oppmerksomhet over tid som er det som utfordres i en slik oppgave siden selve testen tar omtrent tyve minutt. «Alle barn» i 3. trinn kan tallene fra 1 til 9, kan holde en blyant, har nok motorikk til å sette en strek, osv. som er kravene som stilles. Det vanskelige kravet i tillegg til konsentrasjon og oppmerksomhet, er psykomotorisk tempo. Noen få kommer ut av det fordi de bruker for mye tid på å merke av feilleste tall slik at de mister tråden.

CCT har som nevnt heller ikke tilfredsstillende normer og har også blitt vurdert som for lite sensitiv i det nevropsykologiske fagmiljøet.

Jeg har derfor forsøkt å forbedre designet og skaffe bedre normer, nettopp fordi den økologiske validiteten virker så god. En skal være så konsentrert og oppmerksom som en kan på et enkelt og kjedelig materiale. Det har resultert i en ny test som kalles VOT-T: Vedvarende oppmerksomhetstest – Tall. Kravet er således enklere og mer renhårig enn på en annen populær test (Conners’ Continuous Performance Test – II) der en har det motstridende kravet om å være så nøyaktig og rask som en kan (Conners, 2002).

Metode
CCT og VOT-T: Designforbedring
Det er kun små forskjeller på de fleste variablene i tabellen nedenfor. VOT-T har totalt 56 tall mer enn CCT, og feilprosenten er på 3,4 i VOT-T mot 3,1 i CCT. I praksis er det ti feil på hver side i min test, mens CCT har syv.
Den store forskjellen er at VOT-T inneholder en side der en dame snakker samtidig med at mannen leser tallene. Det er distraksjonsbetingelsen. I instruksen gjøres det oppmerksom på at en dame vil snakke samtidig med at mannen leser tall, men at det viktigste er å høre på mannen og finne feil selv om de blir forstyrret. Det sies også at det er viktig å ikke høre på eller huske hva damen sier.
 

Tabell 1: VOT-T sammenlignet med CCTs 5-arks versjon
  VOT-T CCT
Rader pr ark 21 16
Kolonner med tall pr ark 14 14
Antall sider 4 5
Feil pr side 10 7
Tall totalt 1176 1120
Antall feil 40 35
Feilprosent 3,4 3,1
Distraksjonsbetingelse Ja Nei

 

Normering og normeringsutvalg
Norsk skole er et bra sted for normering siden omtrent 95 % av barn og unge går i den offentlige skolen. Tillatelser og samtykker ble innhentet fra rektorer, klassestyrere og foresatte på fire skoler i Vestfold.

Testingen foregikk ved at jeg reiste rundt til skolene og gjennomførte testen gruppevis. I starten små grupper, og mot slutten ble hele klasser testet samtidig. Gruppestørrelsen økte gradvis når jeg så at det ikke var vansker med gruppetesting. Klasselærer var med og noen ganger annet pedagogisk personell, slik at det var 2 til 3 voksne til stede. Jeg fryktet at kikking på andre eller annen uro ville gjøre gruppetesting vanskelig, men i praksis ble det ikke et problem i det hele tatt.

Samlet antall elever i klassene ut fra klasselistene var på 552. Naturlig fravær (ferie, sykdom, forseintkomming) utgjør 79 elever, 7 foresatte reserverte seg, 8 protokoller måtte makuleres (hadde bladd feil, osv.) og 8 statistiske «uteliggere» ble fjernet. Av et totalt antall mulige elever på 552, ble 451 protokoller godkjent. Det utgjør 82 % av elevmassen.
Frafallstallet er dermed 101, dvs. 18 prosent.

 

Tabell 2: Kjønnsfordelingen totalt på de elevene som etter korrigering ble med i normeringsutvalget fordelt på klassetrinn og samlet.
anvendt grunnlag Gutter N Jenter N Gutter % Jenter %
3. trinn 106 58 48 54,7 45,3
5. trinn 146 63 83 43,2 56,8
7. trinn 119 60 59 50,4 49,6
9. trinn 80 41 39 51,3 48,8
Samlet 451 222 229 49,2 50,8

 


Kjønnsfordelingen framstår som tilfredsstillende (tabell 2). Antall elever er lavest på 9. trinn. Det har sammenheng med at jeg i starten testet mindre grupper, tok 9. trinn på en av skolene sist på dagen og ikke fikk testet alle fordi de skulle med skolebussen.

Det anvendte elevgrunnlaget varierer fra 80 som det laveste på 9. trinn til 146 elever på 5. trinn som vurderes til å være i overkant, men rektor hadde spurt og fått samtykke, jeg var på skolen med nok materiell og tid, og da ble det gjennomført.

Antall elever på hvert trinn vurderes som tilstrekkelig til meget godt. Når representativiteten i tillegg også er god, så er i alle fall det normative grunnlaget for å mene noe om et gitt barns prestasjon på plass.

Resultat
Hovedresultatene er oppsummert i tabell 3 og diagram 1 under her.

 

Tabell 3: Sammenlikning av klassetrinn på ulike variabler
Klassetrinn Spredning i antall feil Modus Prosent med 0 feil Gjennomsnitt for totalskåren Standardaavvik for totalskåren
3. trinn 0-26 7 og 12 1% 9,6 6,1
5. trinn 0-19 3 7,5% 5,1 4,1
7. trinn 0-19 1 7,5% 4,0 3,8
9. trinn 0-15 1 13% 3,5 3,4

 


Her går det klart fram at det å være konsentrert og oppmerksom utvikler seg fra 8-9 års alder og opp til 14-15 års alder. Spredningen i antall feil faller, modus faller (det antall oversette feil som forekommer hyppigst), og gjennomsnittet for totalt antall uoppmerksomme feil (ommissions) faller fra 9,6 på 3. trinn til 3,5 på 9. trinn. Fallet er størst fra 3. trinn med 9,6 feil til 5. trinn med 5,1 feil, dvs. 4,5 feil bedring på to år. Bedring på de neste to-årsperiodene er betydelig mindre med bare en reduksjon på 1,5 fra 5. til 7. trinn, og 1,5 fra 7. til 9. trinn.


Det vanligste resultatet både for 7. og 9. trinn er å ha bare en feil. Det vil si at testen nok har noe nedsatt sensitivitet for de eldste fordi de fleste «stanger i testtaket». Det går ikke an å gjøre det noe særlig bedre enn det de fleste gjør. Den vil ikke diskriminere blant de flinke fordi det er normalt å ha veldig få feil.


I diagram 5 er det en visuell framstilling av antall uoppmerksomme feil for de fire arkene, og for samleskårene på testen.

Det er normer for hvert enkelt av de fire arkene for seg, og det er normer for tre samleskårer:

Totalskåren er totalt antall uoppmerksomme feil på alle fire arkene.
Uten distraksjon er summen av antall uoppmerksomme feil på de tre sidene uten distraksjon (ark 1+2+4), Udistr.

Med distraksjon er summen av antall feil på ark 3, som er distraksjonsbetingelsen, Distr.

Diagram 5: Visuell framstilling av aldersforskjeller på uoppmerksomme feil

Den blå søylen viser til prestasjonene til elever på 3. trinn. De presterer svakere enn de andre trinnene på alle variabler. På de enkelte arkene ligger prestasjonene omtrent som forventet, men med et par små avvik. På ark 2 gjør 7. trinn det noe bedre enn 9. trinn, og på ark 4 presterer 5. og 7. trinn omtrent identisk.

På samleskårene ser det ut til at testen differensierer greit på klassetrinn. På betingelsen «Uten distraksjon» presterer 3. trinn klart svakest, mens forskjellen er liten mellom 7. og 9. trinn. På «Distraksjonsbetingelsen» og Totalskåren er det pene forbedringer med økende klassetrinn.

Oppsummering og videre
Det store spørsmålet er i hvilken grad denne testen vil kunne fange opp vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Det har med validitet å gjøre.
En har tidligere tenkt at tester kan ha tre ulike typer validitet:
Innholdsvaliditet: Dette dreier seg om at testens oppgaver dekker relevante aspekter av det som skal måles. Det er det å følge med over tid, være konsentrert og oppmerksom, som er det vanskelige aspektet. Det er derfor rimelig å tenke at VOT-T har innholdsvaliditet

Kriterievaliditet: Dette dreier seg om at en test har vist at den korrelerer med relevante kriterier. WISC-IV skal korrelere med skoleprestasjoner. VOT-T-resultater bør korrelere med AD/HD-problematikk. Kandidater med AD/HD-diagnose bør prestere svakere som gruppe enn kandidater uten AD/HD. Så langt er dette ikke empirisk undersøkt og en vet derfor lite om kriterievaliditeten.

Begrepsvaliditet: En test har begrepsvaliditet viss den måler den egenskapen den er ment å måle. Støtte for begrepsvaliditet kan søkes i blant annet interkorrelasjonsstudier og samlet praktisk erfaring med testen. Dette kriteriet er foreløpig heller ikke oppfylt.
Den nyeste måten å etablere validitet på, er å vurdere den samlede støtten for at testen faktisk måler det som påstås. Så langt er det lite å bygge på, annet enn en brukbar innholdsvaliditet, men når VOT-T har vært brukt noen år, vil det forhåpentligvis være mulig å si noe om dette.

Det som er testens styrke, er normeringsgrunnlaget og normene:
1.Det er mange elever på hvert trinn og disse er representative for elever i norsk skole.

2.Normene gjør det mulig å si noe om hvordan en gitt elevs prestasjon er i forhold til andre på samme alder. Den informasjonen kan være viktig når all foreliggende informasjon skal oppsummeres for å få en forståelse av hva eleven strever med.

Spørsmål og kommentarer mottas gjerne. Bruk e-post: theandre@online.no

Redegjørelse
Alt arbeid med testen VOT-T er utført av forfatteren, som også selger testen og således har økonomiske interesser i den. Testen er laget uten økonomisk støtte av noe slag.

Tilbake til Innsikt-forsiden

Referanser
Andreassen, T. H. (2012): Vedvarende Oppmerksomhetstest – Tall. Tønsberg, juni 2012.
Conners, C. K. (2002): Conners’ Continuous Performance Test (CPT II). Technical guide and software manual. North Tonawanda, NY, Multi-Health Systems Inc.
Margolis, J. S. (1972): Academic correlates of sustained attention. Ikke-publisert doktorgrad. Universitetet i California, Los Angeles.
Ørbeck, B.: En nevropsykologisk studie av et utvalg barnepsykiatriske pasienter i alderen 7 – 12 år. Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, 1992

 


Illustrasjonsfoto: Istockphoto