Det var mange spennende workshops og symposier samtidig med
at vi opplevde et begynnende generasjonsskifte. Forskere og kjente
foredragsholdere var i økende grad mer med som ledere av symposiene,
og deres ”arvtakere” presenterte forskningsresultatene. Det
var mye genetikk og fokus på ikke-medikamentelle behandlinger.
Farmakologi var det noe mindre av. Det var flere sesjoner om amerikanske
forhold og barns opplevelser av foreldrenes deltakelse i kriger,
samtidig med et inntrykk av en bredere internasjonal dekning.
Professor Jan Buitelaar fra Universitet i Nijmegen snakket om
AD/HD og diett. Det er to hovedretninger i forhold til dietter:

1) Man unngår enkelte tilsetninger, søtningsmidler osv. eller
2) eliminasjonskost/oligoantigen diett.

Den siste spenner fra at en unngår enkelte stoffer som for eksempel melk på den ene siden til en meget streng diett med et fåtall matvarer på den andre (oligoantigen).
I en nederlandsk undersøkelse (2010) så man på om barn med
AD/HD fikk færre plager hvis de gikk på diett. En gruppe barn ble
delt i to grupper. I 5 uker fikk en gruppe en diett som besto av ris,
kalkun, lam, salat, gulrot, blomkål, kål og rødbeter, pærer og vann.
I tillegg potet, frukt, mais og hvete i samme mengde som før de startet
dietten. Den andre gruppen spiste som vanlig. Etter en periode
byttet de. Det var meget positive resultater på AD/HD-symptomer,
hjemme og på skole, bedret søvn og mindre fysiske plager for barna
med den strenge dietten. Det skal sies at å følge en oligoantigen diett
var meget vanskelig for familiene og over 40 prosent klarte ikke å
gjennomføre denne testen. Det var kun 27 barn i studien og 22 av
disse hadde i tillegg ODD (trassadferd).


Franske barn med AD/HD og søvnvansker


Michel Lecendreux arbeider ved Barnesøvnsenteret og Referansesenteret
for Narkolepsi og Idiopatisk Hypersomni i Paris. Han har
publisert flere artikler om AD/HD.
En meta-analyse publisert i 2009 viser at barn med AD/HD har
større motstand mot å legge seg, vansker med å sovne, hyppigere
oppvåkninger, vansker med å våkne, pustevansker under søvn og
økt tretthet om dagen enn andre barn. Videre er de ofte mer urolige
når de sover og ikke utsovet når de våkner.
Lecendreux har undersøkt prevalensen av AD/HD i Frankrike (6-12
år) hvor de fant en prevalens på 3,5 prosent. Hos barna som hadde
AD/HD så de nærmere på søvnforstyrrelser, matvaner, jerntilskudd
og behandlingen de fikk for AD/HD. Undersøkelsen omfattet 26
barn med diagnose, 103 barn med symptomer uten diagnose og 407
kontroller uten AD/HD-symptomer i det hele tatt.
Søvnvansker hos barn er vanlig, og enkelte søvnvansker er hyppigere
ved AD/HD. Tiden fra våken tilstand til søvn og overgangen
mellom søvn og våkenhet er spesielt problematisk. Det at de ofte
ikke er uthvilte gir økt tretthet om dagen.Polysomnografi og actigraf-målinger hos barn med AD/HD krever spesielle hensyn, påpekte en dreven kliniker. På grunn av søvnforstyrrelser som Periodic Limb Movement og Restless legs bør actigrafen
festes både på arm og ben. Siden barn med AD/HD har så store
dagsvariasjoner burde de ta polysomnografi flere ganger på rad. De
kan sovne raskere på grunn av spenningen ved å være i søvnlaboratorium
og variasjonen i dagsform, samt at situasjonen i søvnlaboratoriet
har klare rammer som begrenser aktivitet.


Dr. Margaret Weiss fra Vancouver har vært opptatt av søvn og
AD/HD i mange år, og samarbeider med Lecendreux. Hun har fulgt
200 av sine pasienter med AD/HD hver sjette måned i to år der de
blant annet fylte ut Pediatric Sleep Questionnaire hver gang. Dette er
ikke selekterte pasienter, men en klinikers gruppe. Mer enn ¼ hadde
urolig søvn, ca. halvparten sov i løpet av dagen, 1/3 dekket kriteriene
for innsovningsvansker og over halvparten hadde en eller annen
form for parasomni (forstyrrelser som ufrivillig opptrer i søvne).
Lecendreux og Weiss studerte hvordan søvnvansker påvirket livssituasjonen.
De ”tok ut” AD/HD-vanskene og fant at søvnvanskene signifikant
påvirket livskvaliteten, spesielt i sosiale og læringssituasjoner.
Hun minnet oss om visdommen til eldre klinikere: Et overtrett barn
likner barn med AD/HD, og et AD/HD-barn likner et overtrett barn.
Barn med AD/HD, er de oftere overvektige? Weiss viste at mange av
barna som slet med tretthet om dagen hadde høyere BMI. Dette ble
også påpekt av Samuele Sortese som fant at blant 82 overvektige barn
hadde 13 AD/HD. Av disse 13 barna var det 5 med AD/HD, inattentiv
type og 6 var kombinert type. 2 hadde AD/HD NOS.


Konklusjonen er at mye av årsaken til søvnvansker ved AD/HD ligger
i overgangen mellom søvn og våkenhet.
Erik Konofon viste at 44 prosent av barn med restless legs har
AD/HD. Av disse barna har 45 prosent en forelder med AD/HD.
Melatonin brukes mer og mer, men det har liten hensikt å gi dette til
barn som ser TV, spiller dataspill, holder på med mobiltelefon og så
videre frem til sengetid.


Sammenhengen mellom søvnvansker og AD/HD er stor, og forsterker
hverandre. Foreldre og behandler bør kanskje sette større fokus
på denne problematikken?