Mange av Innsikts lesere er kjent med at fagfolk med utredningskompetanse
som i kraft av sitt arbeid, primært i PPT, BUP eller barnehabilitering,
kan registrere seg som brukere av kartleggings-instrumentet
5-15 på www.5-15.org. I jungelen av spørreskjemaer er dette et av
de få som har nordiske normer, og som samtidig dekker et bredt spekter
av funksjonsområder, slik som motorikk, eksekutivfunksjoner,
AD/HD-symptomer, atferdsvansker, emosjonelle problemer, minne,
sosial kompetanse, skoleferdigheter og persepsjon. Som Innsikt har
skrevet om tidligere er det på NK utviklet en nyttig og brukervennlig
nettskåring som er gratis tilgjengelig for registrerte brukere. Denne
løsningen samles man om i alle de nordiske landene.

Flere hundre fagfolk har allerede tatt i bruk 5-15 her i landet. Minikursene
på NK har hatt god oppslutning. I Sverige er det dette spørreskjemaet
som er mest brukt i barnepsykiatri og habilitering. Også i
Finland og Danmark brukes det i meget stor utstrekning.
En nordisk ekspertgruppe utviklet instrumentet gjennom 15 år. Gerd
Strand har vært Norges representant. Gruppa møtes fortsatt årlig for
å diskutere forbedringer og videreutvikling. Undertegnede har også
deltatt de siste gangene.

5-15 for lærere
Siste samling var 17. – 19. september i idylliske Marstrand ved kysten
nord for Göteborg der Christopher og Carina Gillberg har konferansesenter
og fritidsbolig. Øvrige deltakere i tillegg til vertskapet samt
Gerd Strand og undertegnede, var Bjørn Kadesjø og Lars-Olof Janols fra Sverige, Anegen Trillingsgaard fra Danmark, samt Marit Korkman
og Katarina Michelsson fra Finland.
Et sentralt tema var lærerversjon av 5-15. På NK har Gerd Strand
laget et utkast som er identisk med foreldreskjemaet med det unntak
at ”barnet ditt” er erstattet med ”eleven din”. Det prøves nå ut i
forhold til ”brukervennlighet” hos en gruppe lærere. Den neste store
oppgaven er normering. NK vil forsøke å få gjort et slikt arbeid i
Norge. Om lag 200 utfylte skjemaer fra fem aldersgrupper, altså tusen
skjemaer, som er representative for norske elever må fylles ut. Vi
kan ellers rapportere at noen forbedringer av skåringsprogrammet
ble lagt ut i løpet av september 2010. Ved å trykke på ”compare” i to
eller tre saksnumre kan man få grafene lagt oppå hverandre slik at
man lett kan få et inntrykk av overensstemmelsen mellom mor og
far, og etter hvert også lærer.


Inntil videre vil det fortsatt være slik at de delskalaene som gjelder
skoleferdigheter ikke har normer før åtte år. Slik det er nå blir disse
områdene for barn under åtte år markert med problemskåre ”0”.
Det kan misforstås, og ingen markering/brudd i grafen er en bedre
løsning. Om disse skalaene likevel er fylt ut kan det komme fram
råskårer, men inntil normering foreligger vet man ikke betydningen
av disse.


I grunnlagsmaterialet for 5-15 finnes det data separat for jenter og
gutter. Vi planlegger å utvikle en mulighet for å skåre i forhold til
kjønnsspesifikke normer. Det kan tenkes at dette vil fange opp enkelte
jenter med normalskårer som likevel strever, og kanskje hindre
eventuell overidentifisering av vansker hos noen gutter. Alt avhenger
av hvor store kjønnsforskjellene faktisk er.


Flere brukere av 5-15 har hatt nyttige kommentarer og spørsmål og
endog oppdaget feil (som er blitt rettet). Det er viktig at dette fortsetter.
Vi har under planlegging en side med vanlige spørsmål og tilhørende
svar (FAQ) samt en mulighet for å sende mail med spørsmål
eller kommentar som vil bli besvart av fagperson. I Norge kan du
gjerne bruke post@nasjkomp.no. Den blir videresendt til undertegnede
eller andre.


Et grunnleggende spørsmål kom opp også denne gangen: Hvor mye
og hvor lenge kan denne gruppen av engasjerte, men samtidig travle
og godt voksne fagfolk drive 5-15 på egen hånd? Er det riktig å søke
samarbeid med et testforlag? Det ligger en del fordeler i det, men
instrumentet vil ikke da være gratis tilgjengelig lenger. Hva konkluderte
vi med? Vi skal tenke over saken, og vi skal møtes igjen, et telefonmøte
i november, og kanskje i Danmark til våren.