Modafinil (Modiodal®) er et våkenhetsfremmende middel som er
blitt benyttet i behandlingen av narkolepsi, så vel som idiopatisk hypersomni.
I Frankrike har medikamentet vært i bruk helt siden begynnelsen
av 80-tallet. I den senere tid er det blitt rapportert om enkelte
sjeldne, men alvorlige bivirkninger ved bruk av modafinil. Det
har dreid seg om alvorlige hudutslett (for eksempel Stevens-Johnsons
syndrom), selvmordstanker, mani og psykotiske episoder. Det europeiske
legemiddelkontorets vitenskapelige komité (CHMP) har derfor
nylig revurdert forholdet mellom effekt og sikkerhet av modafinil ved
ulike sykdommer(1). Komiteen har konkludert med at nytte-risikoforholdet
for narkolepsi fortsatt var positivt, mens det var negativt
for idiopatisk hypersomni (IH), vesentlig på grunn av mangelfull
dokumentasjon. Komiteen anbefalte dessuten at modafinil ikke ble
brukt hos barn på grunn av høyere risiko for alvorlige hudreaksjoner
i denne aldersgruppen.


Sophie Lavault og medarbeidere(2) fra Frankrike har nylig publisert
en studie der de har sammenlignet nytteeffekt og risiko av modafinil
hos pasienter med IH og narkolepsi med katapleksi (NC). Fra 2007 til
2010 ble 104 pasienter med IH (hvorav 59 med lang søvntid, det vil si
mer enn 10 timers nattesøvn) og126 pasienter med NC fortløpende
rekruttert til studien. Pasientene kom fra fire universitetssykehus (3
for voksne og 1 for barn), og gjennomsnittlig alder var henholdsvis
38 og 42 år. Diagnosene var blitt stilt på grunnlag av sykehistorie og
nevrofysiologiske søvnregistreringer med polysomnografi (PSG) og
multippel søvnlatenstest (MSLT). Nytteeffekten av modafinil ble
bedømt ut fra skåre på Epworth´s søvnighetsskala (ESS) fra 0 til 24,
pasientens vurdering av effekten på en visuell analogskala fra 0 til
10 samt behandlende leges generelle vurdering. Risikoen ved bruk av
modafinil ble målt ved registrering av bivirkninger og habituering
(tap av effekt på konstant dose).
 

Resultater

Modafinil var førstevalgs medikament hos nesten alle pasienter i
begge grupper (96 % med IH og 99 % med NC). Medikamentet ga
en tilnærmet lik reduksjon i skåre på ESS i de to pasientgruppene
(-2.6 +-5,1 versus -3.0 +-5,1), og både ut fra vurderingene til pasienter
og leger ble det påvist en tilnærmet lik nytteeffekt på søvnigheten
på dagtid i de to gruppene. Reduksjonen i skåre på ESS var riktignok
lavere hos pasienter med IH med lang søvntid enn hos dem uten
lang søvntid, men gruppen med lang søvntid hadde lavere ESS-skåre
før modafinil ble innsatt. Nytteeffekten av modafinilbehandlingen
bedømt av pasient og lege var imidlertid like stor for gruppen med
lang søvntid som for gruppen uten lang søvntid.
Pasientene med IH rapporterte oftere om bivirkninger enn pasientene
med NC (52 % versus 34 %), en forskjell som var statistisk
signifikant. Gruppen med IH hadde hyppigere hjertebank/rask puls
enn dem med NC (13 % mot 5 %) og hyppigere insomni (men bare 4
% mot 0 %), ellers var forekomst og type av bivirkninger tilnærmet
lik i de to gruppene. De hyppigste bivirkningene for begge grupper
var nervøsitet/irritabilitet, hjertebank og hodepine. Selv om pasientene
med IH oftere hadde bivirkninger av modafinil enn pasientene
med NC, avbrøt de ikke behandlingen oftere (11,5 % mot 11,8 %).
Allergiske reaksjoner forekom hos bare 2,7 % (6/225) og besto vesentlig
av lette hudutslett, mens alvorlige hudutslett ikke ble registrert.
Depresjon oppsto hos 2 pasienter med NC, men ingen med
IH, og det ble ikke registrert noen tilfeller av psykose. Plutselig og
vedvarende tap av effekten av modafinil opptrådte sjelden (hos bare
2/104 med IH og 1/126 med NC).
 

Konklusjon

Denne studien viser at modafinil har en utmerket nytte/risiko-profil
for pasienter med IH, noe som samsvarer med det som tidligere er
påvist for pasienter med NC. Den aktuelle studien er basert på pasienter
rekruttert fra klinikker for sjeldne hypersomnier, og forfatterne
hevder at resultatene dermed er representative for et utvalg av
befolkningen med IH og NC som har behov for behandling i form
av medisinering. Etter uttalelse fra den europeiske legemiddel-myndigheten
(EMEA) (1) har Statens legemiddelverk i Norge nylig fjernet
indikasjonen for modafinil ved IH, samtidig som det ikke anbefales
at modafinil gis til barn under 18 år(3). Dette betyr selvsagt ikke
at modafinil overhodet ikke kan gis til disse pasientene, men dersom
det forskrives, har legen, det vil si en legespesialist, et spesielt ansvar
for å informere om og følge opp eventuelle bivirkninger. I slike
tilfeller kan legen søke NAV om individuell refusjon av utgiftene til
medikamentet etter § 3b eller bidragsordningens § 5.22. Siden dokumentasjonen
av nytte/risiko forholdet ved bruk av modafinil til
barn/unge er mangelfull, er det å håpe at det vil bli publisert studier
som kan belyse dette temaet nærmere.

Les også artikkel  om narkolepsi og hypokretin/orexin

 

Referanser
1) European Medicines Agency18.11.2010, se:
www.ema.europa.eu/ema/index.jsp?curl=pages/home/Home_Page.jsp
2) Lavault Sophie et al. (2011): Benefit and risk of modafinil in idiopathic
hypersomnia vs. narcolepsy with cataplexy. Sleep Medicine ;12(6):550-556
3) Statens legemiddelverk – Modafinil bør kun brukes ved behandling
av narkolepsi. 01.12.2010, se: www.legemiddelverket.no/templates/
InterPage____82733.aspx?filterBy=CopyToMedecs

 

Illustrasjonsfoto: Istockphoto