Konferansen ble holdt på Linken forskningspark i Tromsø. Nesten hundre fulgte forelesningen i Tromsø, samt at den ble sendt live gjennom videooverføring til tolv forskjellige steder i Nord-Norge, blant annet Longyearbyen, Salangen og Mehamn.

Programmet besto av fire innledninger som handlet om utfordringer i skoleverket og hvordan løse problemer knyttet opp mot AD/HD. De fire foredragsholderne var Fritz Johnsen fra PP-distriktskontor for Vesterålen og Løddingen, Edvin Eriksen, leder av PP-distriktskontor i Harstad, lektor Kari Eldby, og nevropsykolog Anne Lill Ørbeck. Det var en spennende konferanse der kompliserte tema ble formidlet på en lettfattelig måte.

 Lektor Kari Eldby snakket om konkrete eksempler på hvordan samarbeidsproblemer mellom elever og lærer kan løses, og hvor viktig det er med tillit her. Det er også lærerens kunnskap om AD/HD er viktig. Elby belyste viktigheten av sosial kompetanse, og fastslo at skolen bør legge til rette for sosial trening der elever med sosiale vansker får trene seg. Eldby har erfart at elever med AD/HD fungerer best i mindre grupper i skolesituasjonen, og at de trenger tettere voksenkontakt.

Fritz Johnsen snakket om matematikkvansker og påpekte viktigheten av å finne ut hva problemet er før man kan gjøre noe med det. Han snakket spesielt om dyskalkuli, som det finnes mange tester for. Noen er veldig gamle, og noen vil gi lavere validitet da unger kan svare og oppføre seg annerledes i en testsituasjon enn de ville gjort i et autentisk miljø. Johnsen forklarte dyskalkuli som spesifikke matematikkvansker der man underpresterer i matematikk i forhold til andre fag. I motsetning til ”generelle” matematikkvansker, der prestasjonene er tilnærmet like i alle fag.

Edvin Eriksen snakket om hvor viktig der er at lærere har kompetanse om AD/HD. Han gjennomgikk de vanligste problemene for og kjennetegnene for elever med AD/HD, og kom med konkrete eksempler på hvordan barn med AD/HD kan hjelpes i skolehverdagen.  Eksekutivfunksjoner, som Eriksen også kaller egenledelse, var et tema som både Eriksen og Ørbeck berørte.

 Nevropsykolog Anne Lill Ørbeck ga tilhørerne en innføring i hjernens oppbygging og systemer. Belønningssenteret i hjernen var et av temaene hun tok for seg. Her viste hun hvordan barn med AD/HD har større nytte av rask ytre belønning enn andre barn. Ørbeck pekte på at det finnes mange varianter av AD/HD, og at det gir forskjellige utfordringer på forskjellige personer. Noen har behov for høyt tempo, mens andre trenger mer tid for å ta inn det som skjer. De har også har behov for at det skjer kun én ting om gangen (”sluggish cognitive tempo”).

Læring for barn med AD/HD var hovedtema for dagen.  Disse elevene har et smalere oppmerksomhetsvindu for kjedsomhet, persepsjon og tilpasning, og motivasjonsprosessene er annerledes for barn med AD/HD enn andre barn. De har større utbytte av, og større behov for ytre motivasjon som premier. Indre motivasjon teller mindre, det er ikke nok å ha oppnådd læringen i seg selv. Det viser seg også at motivasjonen øker dersom premieringen skjer i nær fremtid. Det er viktig å presisere at vi ikke oppmuntrer til store materielle ting. Små oppmuntringer i hverdagen kan fungere godt.

Ett av eksemplene som ble fortalt: En liten jente slet veldig med å lære å lese. To pedagoger hadde jobbet mye med henne, de syntes de hadde prøvd alt, men hun greide ikke å knekke bokstav-koden. Til slutt glapp det ut av den ene pedagogen ”hvis du lærer deg å lese skal du få en sykkel!”. Og på to måneder hadde jenta lært seg å lese. (Vi på NK mener ikke at man skal gi sykler i belønning. Mindre belønninger kan gjøre samme nytten.)