Nylig har to andre forskergrupper publisert resultater i slående likhet med det Cvetkovic-Lopes og medarbeidere har funnet. Kawashimas gruppe2) fra California undersøkte 90 pasienter med narkolepsi + katapleksi, hovedsakelig fra USA, og fant at 21 prosent hadde forhøyede nivåer av antistoffer mot Trib2. Flertallet av dem hadde vevstypen DQB1*0602. Derimot hadde bare 4 prosent av pasienter med narkolepsi uten katapleksi og 4 prosent av friske kontrollpersoner slike forhøyede antistoffnivåer. Videre fant de at antistoffene mot Trib2 var forhøyet hos 41 prosent av pasientene innen 2,3 år etter at katapleksien debuterte, og mange av dem hadde også høye serumnivåer av antistoffer mot streptokokker (anti-streptolysin O).

I den andre studien undersøkte Toyoda og medarbeidere3) fra Japan 88 japanske pasienter med narkolepsi + katapleksi, alle DQB1*0602 positive. De fant økte nivåer av antistoffer mot Trib2 hos 26 prosent, sammenlignet med bare 2 prosent hos kontrollpersonene. Dermed har tre uavhengige forskergrupper påvist en immunrespons mot Trib2-proteinet hos en ikke ubetydelig andel av pasienter med narkolepsi + katapleksi.

I en kommentar i samme nummer av tidsskriftet Sleep, der de to refererte studiene er publisert, hevder Lim og Scammell4) fra Boston, USA, at resultatene av Trib2-forskningen representerer et gjennombrudd for forståelsen av hva som kan forårsake narkolepsi. Det vil si at man nå har fått relativt sikre holdepunkter for at en inflammatorisk (betennelsesaktig) prosess er involvert. Men de understreker at det ikke dermed er bevist at det er Trib2 antistoffene som ødelegger de hypokretinholdige nervecellene i hjernen. Det er tre mulige forklaringer på påvisningen av de forhøyede antistoffnivåene: For det første kan det tenkes at Trib2 antistoffer ødelegger de hypokretinholdige nervecellene i hypothalamus hos disponerte individer, slik at det oppstår narkolepsi. En annen teori er at dannelsen av antistoffer mot Trib2 kan være en konsekvens av at hypokretinholdige nerveceller ødelegges via en annen mekanisme, enten en annen type autoimmun prosess, som kanskje kan utløses av en Streptokokk-infeksjon, eller en infeksjon forårsaket av et virus eller et toksin, eller det dreier seg om en nevrodegenerativ prosess, som spesifikt rammer den laterale delen av thalamus. En tredje mulighet er at Trib2 antistoffene har oppstått tilfeldig og er helt uten relasjon til skaden av de hypokretinholdige nervecellene.

Konklusjon
Uansett hvilken av de tre teoriene som vil vise seg å være korrekt, er det åpenbart at høye nivåer av Trib2 antistoffer ikke er en forutsetning for å bli rammet av narkolepsi. Forhøyede nivåer er funnet hos noen få enkeltindivider uten narkolepsi, og hoveddelen av pasientene med narkolepsi har normale nivåer. Det gjenstår derfor mye forskning når det gjelder å avklare Trib2 antistoffenes rolle, blant annet om disse antistoffene er årsak til, eller en konsekvens av tap av hypokretinproduserende hjerneceller. Og - det er også viktig å prøve å finne ut hva som fører til narkolepsi hos den store pasientgruppen som har normale nivåer av Trib2 antistoffer.

Referanser
1. Cvetkovic-Lopes, V et al. (2010): Elevated Tribbles homolog 2-specific antibody levels in narcolepsy patients. The Journal of Clinical Investigation;120(3):713-719.
2. Kawashima, M et al. (2010): Anti-Tribbles homolog 2 (TRIB2) autoantibodies in narcolepsy are associated with recent onset of cataplexy. Sleep; 33(7):869-874.
3. Toyoda, H et al. (2010): Anti-Tribbles homolog 2 autoantibodies in Japanese patients with narcolepsy. Sleep;33(7):875-878.
4. Lim, ASP and Scammell, TE (2010): The trouble with Tribbles: Do antibodies against TRIB2 cause narcolepsy? Sleep;33(7):857-858.

Artikkelen er hentet fra Innsikt nr 4 2010.