Ved universitet i Göteborg jobber en av verdens ledende forskere innen barnepsykiatri, Christopher Gillberg. Hans spesialfelt er AD/HD, Tourettes syndrom (TS) og autisme, og nylig kom han ut med en artikkel hvor han hevder at disse og andre lignende diagnoser, symptomer og forstyrrelser ofte ser mer ut til å være regelen enn unntaket innen barnepsykiatrien. Han har lenge ment at man ikke bør bruke kategoriske diagnoser uten å ta hensyn til en hel del andre forstyrrelser eller symptomer som er funksjonsnedsettende og som kan opptre samtidig hos barn. Nevrologiske forstyrrelser slik som oppmerksomhets-/hyperaktivitetsforstyrrelser, opposisjonell atferdsforstyrrelse, tics, utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse og autismespektumforstyrrelser har en del felles symptomer som ofte kan opptre samtidig. 

Hva er ”ESSENCE”?
Symptomene på blant annet AD/HD, TS og autisme lanserer Gillberg under samlebetegnelsen han har valgt å kalle ”ESSENCE”. Dette står for ”Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations”. Den referer til tidlige symptomer som fører til kliniske nevrologiske undersøkelser av barnet. Dette dreier seg om symptomer innen (a) generell utvikling (b) kommunikasjon og språk (c) sosiale vansker (d) motoriske vansker (e) oppmerksomhet (f) aktivitet (h) humør (i) søvn. Essence er altså ikke èn forstyrrelse, men en samling av symptomer.
 

  

Tilstander som inkluderes i samlebetegnelsen ”ESSENCE
AD/HD 5 %

ODD (opposisjonell

atferdsforstyrrelse)/ CD (trasslidelse)
 4 %
 Autismespektrumforstyrrelser  1 %
 Spesifikke lærevansker  6 %
 Generelle lærevansker  1,5 %
 Non-verbale lærevansker  ?
Ticsforstyrrelser/ Tourettes syndrom  1 %
 Bipolar lidelse  ?
 Andre sjeldne diagnoser
(f.eks Fragilt X syndrom, tuberøs sklerose m.fl.)
 0,7 %
 Sjeldne epilepsi syndromer  0,01 %
 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse  ?
 Total sum, medregnet overlapp  7-10 %

 

 


Samlebetegnelsen er satt sammen i den hensikt å avpeile det han mener er realiteten hos barn som befinner seg i kliniske settinger med syndromer eller symptomer før barnet når 3-års alder. Omfanget av ”ESSENCE”-problematikk er oppgitt som en anslagsvis pekepinn på hvor mange barn dette rammer. Den totale summen i tabell 1 på inntil 10 % reflekterer kun den generelle befolkningen av barn som viser slike symptomer, og hvor disse tallene baserer seg på studier av skolebarn i tidlig skolealder og inntil halvveis i skolegangen. Gillberg mener ut fra dette at 5-7 % av førskolebarn fyller ”kriteriene” for ”ESSENCE” og henviser til enkelte førskolestudier.

Listen av symptomer (se tabell 2) bør betraktes som markører for (sannsynlig) utvikling av nevrologiske utviklingsforstyrrelser som (mest sannsynlig) vil forårsake symptomer lenge etter at symptomene er klinisk konstatert hos små barn.
 

 

 

Tabell 2:

Symptomer innen en eller flere (vanligvis flere) følgende

domener før fylte 4 år som kan tyde på ESSENCE:

Generell utvikling – forsinket

Motorisk kontroll/sensorisk persepsjon – forsinket

Kommunikasjon/språk – problemer i eller forsinket

Aktivitet/ impulsivitet – lav eller høy

Uoppmerksomhet

Sosial interaksjon – problemer

Atferdsproblemer

Humørsvingninger

Søvnproblemer

Mat/spising

 

Barn med funksjonsnedsettelser på et eller flere av disse områdene vil som regel bli henvist og undersøkt av fagfolk som barneleger, psykologer, spesialpedagoger, nevrologer, fysioterapeuter eller andre faggrupper. Gillberg mener at der barna bare blir vurdert av én spesialist, burde barna i realiteten ofte hatt vurdering av andre fagspesialister i tillegg. Store problemer i minst ett av ”ESSENCE”-område før fylte 5 år signaliserer ofte store problemer i de samme områdene eller i overlappende områder flere år etter.

 

Oppsummering og tiltak

Alle barn som viser ”ESSENCE”-symptomer har behov for å bli fulgt opp, og Gillberg understreker at man ikke bør ta for gitt at dette er problemer som går over av seg selv. Flere av diagnosene overlapper såpass mye gjennom livet, og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre. Tiltaksplanene bør ta utgangspunkt i personen, og ikke av diagnosen(e). Det som er positivt er at det finnes gode tiltak for de fleste som faller innenfor ”ESSENCE”. Gillberg har også en del tanker om hvordan og hvor dette kan gjøres, men dette er en annen diskusjon.

 

Relaterte artikler

Tvilsom effekt av tidlig screening og intervensjon for AD/HD i engelske skoler

Diagnoser, personlighet, normalitet og avvik: Noen betraktninger

Tilbake til forsiden
 

 

 Referanse:
Gillberg, C. (2010): The ESSENCE in child Psychiatry: Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations. Research in Developmental Disabilities 31; 1543-51