På denne bakgrunn ønsket forfatterne av den refererte artikkelen Epilepsy & Behavior å undersøke om AD/HD hos barn med epilepsi kunne være knyttet til graden av nattlig fokal epileptiform aktivitet (FNEA) målt som den prosentvise andelen av epileptiform aktivitet under non-REM søvn (spike index). Dette ble gjort ved å se nærmere på362 normalt begavede barn i alderen 6-14 år innlagt i Spesialsykehuset for epilepsi, Sandvika, i løpet av en tre-års periode frem til juli 06. Av disse hadde 44 (12,2 prosent) AD/HD-diagnose fra før. Blant de gjenværende 318 var det mistanke om AD/HD hos 46. Disse barna ble nøyere undersøkt med blant annet 24 timers ambulatorisk EEG og AD/HD-diagnostikk i følge DSM-IV kriteriene. AD/HD-diagnosen ble stilt hos 30 av de 46, det vil si 8,2 prosent. Dersom man også hadde inkludert 33 barn (9,1 prosent) med mistanke om AD/HD, men som det av forskjellige grunner ikke var kapasitet til å ta med i studien, ville forekomsten av AD/HD i hele materialet ligget på nesten 30 prosent.
 

Det ble ikke funnet noen korrelasjon mellom størrelsen av spike index og alvorlighetsgraden av AD/HD-symptomer hos 8 av 46 barn med nattlig epileptiform aktivitet (FNEA) og spike index på 25 prosent eller høyere. Dette resultatet kan skyldes at studien omfattet svært få barn med FNEA og dermed ble den statistiske styrken for lav til at evntuelt signifikante korrelasjoner kunne påvises. Som kliniker sitter man likevel igjen med inntrykket av at det kan være en sammenheng mellom graden av nattlig epileptiform aktivtet og alvorlighetsgraden av AD/HD-symptomer, men at dette bare gjelder for en liten undergruppe av barn med epilepsi. Følgelig bør disse barna primært behandles med epilepsimedisiner fremfor AD/HD-medisiner.  

 

Referanse
 Wannag E, Eriksson AS, Larsson PG. (2010): Attention-deficit hyperactivity disorder and nocturnal epileptiform activity in children with epilepsy admitted to a national epilepsy center, Epilepsy & Behavior;18:445-449.