Douglas Woods er et velkjent kjent navn innen ”Habit Reversal Training”, (HRT). HRT er en behandlingsmetode for tics som baserer seg på adferdspsykologiske prinsipper. (Se artikkel av Geir Øgrim i dette nummer) Denne behandlingsformen startet i de små allerede på 1970-tallet som behandling av neglebiting, tommelsuging, plukking/ riving av hår, og enkelte motoriske tics. Denne studien kan være et nytt skritt for en adferdsmodell som hevder at ulike faktorer i miljøet kan påvirke tics.

Målet for denne studien var å undersøke om forsterkning kan brukes for å skape kontroll over tics. Her ble 10 barn med kroniske tics, inkludert de med diagnosen Tourettes syndrom, plukket ut til å delta på fire diskrimineringsøvelser presentert i tilfeldig rekkefølge.

I den ene øvelsen mottok deltagerne forsterkning for fravær av tics i faste tidsintervaller når en lilla lampe var påtent. I den andre øvelsen ble deltagerne instruert til å undertrykke tics, men mottok ingen forsterkning for dette når et oransje lys var påtent. I den tredje øvelsen ble deltagerne instruert til å la være å undertykke tics i nærvær av to lamper som ikke var påtent.

Disse øvelsene viste at det å forsterke undertrykking av tics reduserer frekvensen av tics i større grad enn når man kun gir instruksjon om å undertrykke tics. Etter dette, testet man stimuluskontrollen hos deltagerne, og en fjerde øvelse med diskriminasjonstrening ble gjennomført. Denne bestod av tre eksponeringer lik de forrige i tilfeldig rekkefølge. I den første øvelsen ble det tent et lilla lys, i den andre øvelsen et orange lys. I den tredje øvelsen ble det ikke tent lys. I hver av disse ble det verken gitt instruksjoner om å undertykke tics, om ikke å undertrykke tics eller gitt forsterkning for å undertrykke tics

Tics variasjonene tyder på at tics-”kontroll” er mulig

Resultatene her viste at forekomsten av tics var signifikant lavere når det lilla lyset var påtent, sammenlignet med situasjonene hvor ingen av lysene var påtent. Dette kan tyde på at ulik diskriminering av forsterkninger i ulike sammenhenger kan spille en rolle i å forklare variasjon i tics. Hvis dette stemmer kan man finne frem til miljøfaktorer som innvirker på tics, og dermed kan man forutsi, kontrollere og modifisere slike faktorer. Det som kan være vel verdt å merke seg i denne studien, er at den ”individuelle ubehagsfølelsen” som ofte kommer før tics økte og ikke sank slik som forventet. Hvorfor dette skjedde er uklart, men dette kan forandre seg både over tid og i en annen kontekst.

Innen den behavioristiske forståelsen av tics er eliminering eller redusering av ubehagsfølelsen forut for tics antatt å ha en funksjonell rolle. Hvis dette stemmer, bør fremtidig forskning fokusere på dette for å finne flere holdepunkter i de ulike adferdsmekanismene som er med på å opprettholde tics, samt hvordan effekten av behandlingen virker over tid. I tillegg er det svært interessant å se på andre typer forhold som kan påvirke slike mekanismer. For eksempel, kan tilleggslidelser som AD/HD eller OCD gi en bedre eller dårligere tilegnelse av stimuluskontroll? Adferdsmodeller er ikke ment å peke på etiologiske faktorer i miljøet som årsak til Tourettes syndrom, men er heller ment å forklare hvordan tics kan være influert av ulike faktorer i miljøet. Hvis man greier å forstå hvordan innflytelsen fra disse faktorene kan bli predikert og kontrollert, kan dette etter hvert gi en adferdsterapi som er effektiv for å kunne kontrollere tics i mye større grad.

Referanse
Woods, D. (2009): The Development of stimulus control over tics: A potential explanation for contextually-based variability in the symptoms of Tourette syndrome. Behavior Research and Therapy; 47; 41-47. 

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Drage, J (2010): Kan variasjoner i tics forklares ut fra miljøfaktorer? INNSIKT;1:26-27

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE