Nesten 50 fagpersoner hadde møtt opp på Gardermoen for å overvære starten på det norske ”Forskningsnettverket for AD/HD”. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir ) står bak forskerne i nettverket.

Divisjonsdirektør i SHdir, Ellinor Major, ønsket nettverket velkommen og fortalte om bakgrunnen for opprettelsen og norske myndigheters generelle satsing på AD/HD. Bakgrunnen for SHdir sitt arbeid er opptrappingsplanen for psykisk helse og flere årsverk i psykiatrien. Samtidig samarbeider SHdir og Mental helse om flere kampanjer og tiltak. Major gjennomgikk også de siste medieoppslagene og den tidvis opphetede debatten omkring AD/HD og medisinering. Av viktig arbeid som SHdir har gjort er det verdt å nevne det nye regelverket for forskrivning av sentralstimulerende legemidler, ”Veileder for utredning og behandling av ADHD”, IS-1244, og en ny brosjyre om bruk av legemidler ved AD/HD. Regelverket skal evalueres årlig.

Målet med kompetansenettverket må være å øke kompetansen i 1. - 2. linjetjenesten og at disse to samarbeider bedre. Nettverket skal selvsagt også initiere nye prosjekter, og SHdir trenger forskerne med på laget for å greie disse oppgavene. Inspirasjon – framfor alt!

Programmet på Gardermoen var bygd opp av ulike veier til nettverksbygging og god forskning. En av bidragsyterne, Geir Pedersen fra Ullevål fortalte om opprettelsen av Dagbehandlingsnettverket med 14 geografisk atskilte enheter i hele landet. De har eksistert siden 1992, og har kommet med mange gode forslag til felles rutiner, datainnsamling for bruk i forskning og forbedring av rutiner i behandlingen. Av de mest inspirerte AD/HD-forskerne i Norge finner vi professor Terje Sagvolden på UiO. Sagvolden delte sine personlige erfaringer med salen i det å bygge organisasjoner og nettverk fra et langt musiker- og forskerliv. Presentasjon av ”The European Network on Hyperkinetic Disorders” (EUNETHYDIS): Sagvolden hevdet at hvis vi klarer å etablere et vellykket norsk forskningsbasert kompetansenettverk, vil deltakelsen fra Norge i EUNETHYDIS også kunne øke. Dette er viktig fordi forskerne i nettverket kan ha innflytelse på endringer i diagnosemanualene DSM og ICD, og kan være viktig for å rekruttere stillinger i Europa. For Norge var EUNETHYDIS avgjørende for å etablere en internasjonal sammensatt AD/HD-forskergruppe ved Center for Advanced Study ved Det norske Vitenskaps Akademi (CAS) under ledelse av professor Sagvolden. Sagvolden hevdet at tre faktorer måtte være til stede for å lykkes med nettverksbygging: Å være talentfull, å prioritere klart og, viktigst: Å være entusiastisk!

Kompetansenettverket er NK`s ansvar

Før lunsj ga Gerd Strand, leder for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) et kort resymé av hva NK kunne tenke seg å vektlegge i arbeidet videre med kompetansenetteverket, og hun ønsket seg konkrete innspill om organiseringen av kompetansenettverket innen AD/HD-forskning. Her refererte hun til Stortingsproposisjon nr. 1 fra i år, som også Major viste til i sitt innlegg. NK skal drifte nettverket for AD/HD som skal ha et livsløpsperspektiv. Dette er kanskje den største utfordringen, ved siden av å samarbeide. Strand gjennomgikk til slutt hvordan de regionale fagmiljøene for personer med AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi er organisert, og inviterte til innspill til hvordan vi nå best kan utnytte bevilgede midler til kompetansenettverket: Det være seg i form av samlinger, kurs, og ved å tildele midler det kan søkes prosjektstøtte fra.

Mange ulike innfallsvinkler til tilstanden

Resten av dagen ble viet konkrete forsknings- prosjekter, som blir for omfattende å referere i et kort resymé som dette. Vi nevner likevel noe: Sagvoldens dyremodeller og studier innen genetikk og neurobiologi vektlegger begreper som hemming, respons og inhibisjon for å forstå hva AD/HD kan være. Videre fortalte Heidi Aase om den nye AD/HD-studien som nå tar form ved Folkehelseinstituttet. Aases doktorgrad ble behandlet i NK-info 1/2007, og Aase har også arbeidet ved CAS på UiO. AD/HD-studien er en av flere delstudier i Mor-Barn studien. Flest mulig av de 100.000 svangerskapene i Mor-Barn studien gjennomgås nå for å få sikrere viten om AD/HD, sikrere diagnostiske verktøy, og om man kan utrede og behandle tidligere enn i dag. Forskerne i Folkehelsa viser til siste oversikt over forekomst av AD/HD på verdensbasis på 5,29 %.

Hvor mange har egentlig AD/HD?

Det var derfor knyttet stor interesse til neste foredragsholder, Einar Heiervang og undersøkelsen ”Barn i Bergen”, (se SKREVET OG SAGT s. 32). Forekomsten av AD/HD hos barna var bare 1,7 % i følge DSM-IV kriteriene. Hele 9.430 var med i undersøkelsen i Bergen. Det ble brukt spørreskjema, intervjuer og testing i flere faser hvert tredje år: Mens screening ble gjort med SDQ, ble videre testing foretatt med nettbaserte DAWBA. Avslutningsvis opplyste Jan Haavik fra Universitet i Bergen oss om det store AD/HD-prosjektet ved UiB og Haukeland sykehus, hvor bl.a. spyttprøver og andre verktøy brukes for å finne genetiske markører. Haavik kunne presentere noen interessante nyere funn som ble diskutert i plenum på Gardermoen.

Ønsker for framtiden og mandat

Det var masse fruktbare spørsmål og spennende diskusjoner omkring siste nytt fra forskningsfronten på Gardermoen. NK tar nå ansvaret for å sende ut referat og invitere til en ny samling i 2008, og vil samtidig sende ut forslaget til mandat for nettverket.

Mandatet til nettverket bør ivareta prinsippet om å utvikle likeverdige tilbud av høy kvalitet til mennesker med AD/HD, og bidra til å gi en oversikt over pågående og gjennomførte forskningsprosjekter. I stikkordsform kan nettverket huse samarbeidsprosjekter, være et rådgivingsorgan, komme med forslag til problemstillinger, søke oppmerksomhet og publisitet overfor publikum og myndigheter, og samordne informasjon mellom medlemmer i nettverket

Bedømmelseskomiteen, som er satt sammen av Gerd Strand, Pål Zeiner, Terje Sagvolden og Michael B. Lensing, har sitt første møte 7. desember 2007, hvor de drøfter kriterier og tidsrammer for utlysing av midler og spesifisere vilkår for søknader. Mer informasjon om dette og framtidige møter i nettverket vil bli annonsert på www.nasjkomp.no og i kommende utgaver av dette nye kvartalstidsskrift fra NK, ”Innsikt”. 

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Vollan, S T (2007): Forskningsnettverk for AD/HD.
 INNSIKT;4:18-20

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE