http://http://www.innsikt.org/index.asp?id=27425

Tidligere kjent for bestselgere som The man who mistook his wife for a hat og Awakenings, boken bak den Oscar-nominerte filmen. I 2007 kom han med ny bok, Musicophilia. Sacks er newyorkeren som er professor i klinisk nevrologi og psykiatri ved Columbia University, som for våre lesere kanskje er spesielt kjent for sin ekspertise på Tourettes syndrom.

I Musicophilia kommer den ene fortellingen etter den andre om musikalitet og mennesker – slik disse to fenomenene møtes i hjernen. Og som i de tidligere bøkene han har skrevet, er stoffet hentet fra klinisk arbeid og samtaler med kolleger. Formidlingen er lett – og treffer de som fascineres nettopp av disse to temaene. Mennesker og musikk. Selv om stilen er folkelig, bærer fortellingene preg av en dyp faglig og vitenskaplig innsikt. Sacks har som utgangspunkt at musikalitet, som språket, er en menneskelig funksjon som er ganske unik for vår art, og med en fysiologisk basis i hjernen.

Som lyn fra klar himmel

Første fortelling begynner i en telefonkiosk, der en ortopedisk kirurg nettopp hadde snakket med sin mor. Det var regn og torden i lufta, og han hadde akkurat lagt på røret da lynet slår ned i kiosken. Han ble kastet voldsomt fram og tilbake, og kan erindre at han, litt forbauset, kunne se sin egen kropp livløs på bakken med folk rundt som begynte opplivningsforsøk. Bang! Så var han tilbake i sin egen kropp. Undersøkelser viste senere at det hadde vært en hjertestans. Bortsett fra at han følte seg litt treg i hodet, var det tilsynelatende ingen nevrologiske skader. Alt vendte stort sett tilbake til det normale. Etter noen uker og i løpet av et par dager oppstod det plutselig en uimotståelig trang til å høre klassisk musikk. Han hadde tidligere kun hørt på rock, og måtte ut for å kjøpe plater med pianomusikk. Spesielt Ashkenazys innspillinger av Chopin. Han gikk også til anskaffelse av et piano, og begynte å øve på sine favoritter uten å forstå så mye som en note. Senere begynte han også å høre musikk inni hodet sitt, som om det var fra en radio. Hallusinasjonene, eller inspirasjonene som han selv valgte å kalle det, strømmet bare ut. Som fra himmelen. År senere ble han både skilt og stygt skadet i en motorsykkelulykke, men ikke noe av dette endret hans trang til å spille eller komponere.

Når melodien kommer ut av fjeset

En ung mann med Tourettes syndrom (TS) skrev til Sacks om hvilken effekt musikk med tunge og intense rytmer hadde på hans tics. Det kunne være en velsignelse eller forbannelse, det kunne få ham til å glemme at han hadde TS, eller det kunne bringe ham inn i en brottsjø av tics. En annen mann med TS kunne plutselig begynne å bjeffe, gestikulere og lage ansiktsgrimaser etter melodien når han hørte på westernmusikk. Som om den kom ut av fjeset.

Om himmelsk berøring

En ung engelskmann med Tourettes syndrom, Nick van Bloss, forteller at han kan ha bortimot 40 000 tics per dag, inklusive tvangshandlinger, herming og ikke minst tvang til å telle og å berøre ting. Når han spiller Bach er tics og tvang borte, bortsett fra noen milde ansiktstrekninger. De eksplosjonsartede ticsene begynte da han var syv år, etter et mobbeangrep fra andre skoleelever. Det var nesten ikke pause i tics-ingen før familien skaffet et piano. Da Nick satte seg ned for å spille, forsvant alle tics, nesten som ved et mirakel. I samtaler med Sacks har van Bloss fortalt at energien som ellers ville ha slått ut i voldsomme tics, blir fokusert og konsentrert gjennom musikken. Dessuten blir trangen til å berøre tilfredsstilt gjennom kontakten med tangentene. Pianoet er nærmest en himmel for berøring, ”åttiåtte tangenter som bare ventet på mine søkende små fingre”. Repertoaret av tics, forteller van Bloss, var fullt utviklet ved 16-årsalderen. Paradoksalt nok utgjør de i dag en vesentlig del av hans pianospill. De som ønsker å vite mer om van Bloss, kan for eksempel gå inn på BBC og se et lengre videoopptak der han spiller Bach og snakker om sin TS: •www.bbc.co.uk. ”I live my life controlled by Tourette’s, but I use music to control it.” Sacks peker her på at kampen mellom overjeget, en persons hele og fulle bevissthet om seg selv for å bruke termer fra gamle Freuds lære, og de mer primitive impulsive driftene og kreftene, får en helt spesiell og utfordrende betydning for personer med TS. Og for personer med andre hjerneorganiske tilstander. Det blir et dobbeltliv.

Fra Greatful Dead til St. Augustin

I Musicophilia er Sacks også innom en konsert med Greatful Dead i Madison Square Garden sammen med en pasient. Når publikum begynner å rope på favorittsangen ”Tobacco Road”, opplever han plutselig at han selv ikke lenger kan stå imot, og stemmer i.

I was born in a bunk
 Mother died and my daddy got drunk
Left me here to die or grow
In the middle of Tobacco Road

En besettelse, fortsetter han, omtrent som den Augustin skildrer i sitt berømte teologiske verk Bekjennelser, der en ung mann på gladiatorkamp ikke lenger kan motstå de suggessive kreftene fra massene.

Boken er ingen vitenskaplig avhandling om det nevrale grunnlaget for musikk, men faglig underholdning. Fortellingene gir oss større innsikt og respekt for det menneskelige. De som har lest bøker av Sacks tidligere, vil sikkert kjenne igjen noen av historiene – som er fortalt før.

Omtalt av Egil Midtlyng  

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2008): Fortellinger om musikk og hjernen. INNSIKT;1:33-34

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE