Så morsomt at en knekker sammen?

I innledningen peker forfatterne på at narkolepsi er en søvnsykdom som rammer tilnærmelsesvis 1 av 2.000 personer, og som er svært hemmende for livsutfoldelsen. Sykdommen karakteriseres ved en uvanlig sterk søvnighet på dagtid, samt innslag av enkelte trekk typisk for REM-søvn, så som forbigående muskelslapphet (katapleksi), søvnparalyse og hallusinasjoner. Katapleksi, korte episoder med tap av muskeltonus i full våkenhet, er ett av de karakteristiske symptomene på narkolepsi, der 60–70 prosent antas å utvikle katapleksianfall innen 3–5 år etter sykdommens debut. Vanligvis utløses slike episoder av sterke følelser, gjerne i forbindelse med latter og spøk. Det er derfor nærliggende å anta en nær sammenheng mellom følelsesutbrudd, motorisk kontroll og narkolepsispesifikke avvik i hjernen. Forfatterne peker også på nylige funn som tyder på at narkolepsi er assosiert med en mangel på hypokretin, et peptid som skilles ut i hypothalamus. Dette peptidet er knyttet til reguleringen av søvn og våkenhet, men har også betydning for belønning og regulering av matinntak.

Før vi går videre, kan vi ta oss tid til å liste opp kardinalsymptomene på narkolepsi, slik Skard Heier og Wolland beskriver det i boken Søvn og søvnforstyrrelser:

  • Unormal søvnighet og uimotståelige søvnanfall på dagtid
  • Katapleksianfall (forbigående tap av muskelkraft ved brå emosjonelle forandringer)
  • Hypnagoge hallusinasjoner (livaktige hallusina- sjoner ved innsovning/oppvåkning)
  • Søvnparalyse (forbigående lammelse ved oppvåkning)
  • Andre fenomener: Automanismer, microsøvn, mareritt under søvn og urolig nattesøvn, vansker ved konsentrasjon og oppmerksomhet, depresjon og opplevelse av annet dif fust ubehag kan forekomme.

Mekanismene er lite kartlagt

Schwartz et al. mener at muskelslappheten som oppstår under katapleksianfall og REM-søvn oppstår ved ulike mekanismer, men at de kanskje involverer de samme nedadgående nervebanene i hjernestammen (pons og medulla oblongata) og ryggmargen. Den funksjonelle anatomiske strukturen som ligger til grunn for den emosjonelle involveringen av de motoriske nevronene ved muskelslapphet, er imidlertid lite kjent. Elektrofysiologiske studier av hunder med narkolepsi har vist at det er forandringer i den nevrale aktiviteten i amygdala under katapleksianfall.

Katapleksi er forbigående tap av muskelkraft ved brå følelsesmessige påvirkninger. Det utløses som oftest av latter og overraskelser, men kan også utløses av sinne, stress og fysiske anstren- gelser, og av og til uten synlig utløsende faktor. Katapleksi kan omfatte store deler av muskula- turen, slik at personer ikke kan holde seg oppreist, kan falle og være ute av stand til å snakke.

Man mener at katapleksi er en ”løsrevet” kompo- nent av REM-søvnen, og at blokkeringen av muskelaktivitet som normalt skjer under REM-søvn (REM-atoni) utløses ved små forandringer i aktive- ringsnivå, men uten at man sover.

Det har vist seg, fortsetter artikkelforfatterne, at amygdala normalt er sterkt aktivert under søvn hos mennesker. Bildestudier av hjernen, nevrofysiologiske studier, samt kliniske studier, har videre vist at amygdala er viktig for den emosjonelle informasjonsbearbeidelsen både hos mennesker og dyr. Og oppdagelsen av svikt i hypokretin hos pasienter med narkolpesi er en sterk indikasjon på at også hypothalamus er viktig. En dysfunksjon her ser ut til å spille en vesentlig rolle under katapleksianfall.

De nyeste kunnskapene om narkolepsi skriver seg fra oppdagelsen av et nytt signalstoff, hypokretin, som produseres i en liten gruppe nerveceller i hypothalamus, dypt inne i hjernen. Dette stoffet ble først påvist i 1996 av en gruppe hvor en norsk forsker, Kåre Gautvik, også deltok. De hypokre tin -produserende cellene sender signaler til en rekke sentere som regulerer våkenhet og søvn. De har en særlig massiv stimulerende påvirkning av locus coerilus, en liten cellegruppe i hjernen som er avgjørende for adrenerg aktivitet (dvs. våkenhet).

Bilder av hjernen under positiv affekt

Selv med det siste innen avbildingsteknikk har det til nå ikke vært mulig å påvise avvik i hypothalamus og/eller amygdala. Men, som forfatterne påpeker, ingen av de tidligere studiene er blitt utført samtidig som forsøkspersonene er emosjonelt aktivert. Den aktuelle studien er derfor satt opp for å teste hypotesen om at pasienter med narkolepsi vil vise avvik i behandlingen av emosjonelle input til det limbiske system, som amygdala er en del av. Alternativt at de aktuelle bildene viser økt aktivering i utgående baner som regulerer de motoriske refleksene, dvs. en dysregulering av det motoriske systemet forårsaket av følelser.

12 pasienter med narkolepsi og katapleksi, og 12 friske kontrollpersoner, ble rekruttert til studien som omfattet skanning med høyoppløselig funksjonell MRI. Ingen av forsøkspersonene var påvirket av legemidler under testen, og narkolepsipasientene hadde på forhånd hatt en 14-dagersperiode uten medisiner. På grunnlag av atferdsvurdering under skanning og intervjuer som ble gjort etter hver skanning, ble det fastslått at ingen hadde hatt katapleksianfall. Som stimulus ble det brukt 39 bilder med humoristisk innhold som på forhånd var vurdert som svært morsomme av et testpanel. Disse ble matchet med 39 nøytrale bilder med hensyn til innhold og kompleksitet (se figur 1).

Alle ble skannet mens de betraktet bildene. For hvert bildepar skulle de bedømme hvorvidt sekvensen var morsom eller ikke. Bildene ble vurdert som like morsomme både av pasienter og av kontrollpersoner.

Økt aktivitet i amygdala ved narkolepsi

Kontrollpersonene hadde en økt aktivitet i høyre del av hypothalamus som var relatert til visning av de morsomme bildene. Narkolepsipasientene hadde ikke denne økningen, et resultat som er i samsvar med antagelsen om en dysfunksjon av hypotalamus. Kontrollpersonene viste også økt aktivitet i et nettverk som omfatter områder i bl.a. mediale prefrontale korteks og gyrus cinguli (et område av hjernehalvdelene som vender inn mot midtfuren og er knyttet til nytelse, autonom kontroll og emosjonell regulering). Det er interessant at narkolepsipasientene viste økt respons i høyre amygdala i motsetning til kontrollpersonene. Humorrelatert aktivering hos narkolepsipasienter ble også registrert i andre områder som integrerer følelser og belønning med områder i lavere frontal korteks, insula og striatum/nucleus accumbens. Forfatterne bemerker at studien presenterer resultater som for første gang avdekker en sammenheng mellom narkolepsi og økt aktivitet i amygdala, og nedsatt aktivitet i hypothalamus og mediale prefrontale områder. Denne sammenhengen er tydelig når narkolepsipasienter er følelsesmessig påvirket av humor. Disse funnene, mener de, tyder på at en forhøyet respons i amygdala på positive følelsesmessige hendelser kan være noe av forklaringen på den patofysiologien som ligger til grunn for katapleksianfall. Siden narkolepsipasientene vurderte bildene som like morsomme som kontrollpersonene, tar forfatterne funnene til inntekt for at forskjellene ikke har å gjøre med forskjeller i oppfattelse av affektive verdier eller forskjeller i strategier for å undertrykke emosjonell påvirkning (for å unngå katapleksi).

Hypokretin viktig for å dempe affektimpulser

 Hvilke slutninger trekkes så om grunnlaget for følelsesfremkalt katapleksi? Det er fra tidligere kjent at nervebaner fra amygdala til hypothalamus kan modulere reflektoriske reaksjoner på emosjonell stimuli. Forfatterne mener at de har sett en påvirkning også den motsatte veien – at hypothalamus kan dempe aktiveringen av amygdala. Denne påvirkningen, synes å gå gjennom hypokretinnevronene direkte fra hypothalamus til amygdala-komplekset. De nevner også en annen forbindelse som videreformidler virkningen fra hypokretinnevronene på affektive responser, som nylig er avdekket i en annen studie. Det antas at disse forbindelsene øker utskillelsen av dopamin i prefrontale korteks og gjennom det stimulerer til økt våkenhet. Og prefrontale impulser bidrar i sin tur til å dempe aktiviteten i amygdala, slik at blant annet assosiasjonsspor svekkes eller opphører. Så her kan hypokretinsvikt ha konsekvenser på flere måter.

Forfatterne konkluderer kort med at resultatene fra studien gir grunnlag for følgende: Hypokretinaktiviteten i hypothalamus avstemmer behandlingen av emosjonelle input i amygdala. Og katapleksi fremkalt av følelser oppstår som følge av en dysfunksjon i samspillet mellom hypothalamus og amygdala fremkalt av følelser.

I INNSIKT 4/2007 hadde dr.med. Mona Skard Heier et sammendrag av en artikkel hun og medforfattere publiserte i tidsskriftet Sleep 2007: “CSF Hypocretin-1 levels and clinical profiles in narcolepsy and idiopathic CNS-hypersomnia in Norway”. 

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2008): Reagerer narkolepsipasienter mer på humor enn andre?
 INNSIKT;1:23-29

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE