I sin åpne, prospektive studie undersøkte Awaad et. al. effekten av LEV mot tics hos 60 barn og unge i alderen 6–18 år med nydiagnostisert Tourettes syndrom (TS). Etter ett års behandling med LEV i doser på mellom 1000 og 2000 mg/dag fikk pasientene samlet sett en signifikant bedring av både motoriske og vokale tics bedømt ved YGTSS (Yale Global Tic Severity Scale). I en fireårs oppfølgingsundersøkelse av denne åpne studien fant man at LEV var effektivt i å undertrykke tics hos alle de 70 pasientene som etter hvert var blitt inkludert, og 49 (70 prosent) av dem viste dessuten signifikant bedring i atferd og skolefaglige prestasjoner (Awaad & Minarik, 2005). Konklusjonen er imidlertid at slike oppmuntrende resultater må tolkes med varsomhet. En grunn til dette er at studien var åpen uten kontrollgruppe, slik at det svingende forløpet av tics kunne ha påvirket resultatene. Dessuten var utvalget spesielt, fordi det var et kort tidsintervall fra diagnosen ble stilt til behandlingen med LEV ble igangsatt, slik at det kunne tenkes at en overvekt av personer med mildt symptomforløp var rekruttert til studien.

For å etterprøve resultatene av disse studiene, har Smith-Hicks et. al. utført en randomisert placebo-kontrollert dobbel blind ”crossover”-undersøkelse av effekten av LEV mot tics hos barn og unge med TS. I studien deltok 22 barn med TS (21 gutter og 1 jente) i alderen 8–16 år (gjennomsnittlig 12,2 år ± 2,3 år), med moderate til alvorlige tics. Halvparten av barna hadde en eller flere ledsagertilstander, som AD/HD, OCD (tvangssyndrom), angstlidelse eller raseriutbrudd. Pågående medikamentbehandling ble kontinuert dersom dosen hadde vært stabil i mer enn to måneder, og det var tilfellet hos 11 av de 22. Barna fikk så fire ukers behandling med enten LEV i maksimal dose 30 mg/kg/dag eller placebo etterfulgt av en to ukers ”wash-out”-periode. Primære resultatmål inkluderte to forskjellige skalaer på YGTSS (Yale Global Tic Severity Scale): Total Tic Score (TTS) og Total overall score. Det ble gjort skåring ved baseline, før randomisering på dag 28 (slutten av fase 1), på dag 42 (baseline for fase 2) og på dag 70 (slutten av fase 2). To av de 22 barna avbrøt studien: en på grunn av forverring av en tidligere påvist søvnforstyrrelse, og en annen fordi resultatet av behandling med LEV i fase 1 var så gunstig at vedkommende ikke ønsket å gå videre til fase 2. Hos de resterende 20 fant man en lett reduksjon av tics både på LEV og placebo, men det var ingen signifikant forskjell i behandlingseffekten mellom aktivt medikament og placebo. Det var heller ikke noe som tydet på at resultatet skyldtes sekvens- eller cross-over-effekter.

Konklusjon

I slående kontrast til funnene i den åpne studien til Awaad et. al. i 2005, viste resultatene av denne randomiserte kontrollerte studien at LEV på gruppenivå ikke var mer effektivt enn placebo i å undertrykke tics hos barn og unge med Tourettes syndrom. Resultatene av studien utelukker likevel ikke helt at LEV kan ha god effekt på tics hos noen få enkeltpasienter, men problemet er at man foreløpig ikke har noen metode for å velge ut de som kan tenkes å respondere. I stedet må medikamentet prøves ut hos den enkelte pasient, noe som kan være aktuelt dersom behandling med flere forskjellige antipsykotiske medikamenter ikke har ført til målet.

Litteraturreferanser
Awaad Y, Michon AM, Minarik S: “Use of levetiracetam to treat tics in children and adolescents with Tourette syndrome”, Movement disorders 2005;20:714-718.

Awaad Y, Michon AM, Minarik S: ”Long-term follow-up use of levetiracetam to treat tics in children”, poster, Ann Neurol 2005;58:S112.

Smith-Hicks CL et. al. ”A double blind randomized placebo control trial of levetiracetam in Tourette Syndrome”. Movement Disorders 2007; 22(12):1764-1770.

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Wannag, E (2008): Levetiracetam ved Tourettes syndrom - nok en gang.
 INNSIKT;1:24-25

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE