IKT i særskilt tilrettelagt opplæring

Det er til enhver tid ca. 30 000– 40 000 elever i grunnutdanningen som på grunn av språk og lese- og skrivevansker har en pc fra hjelpemiddelsentralen. IKT bidrar til at informasjon og fagstoff blir mer tilgjengelig. Muligheten for læring og for å få vist fram kunnskap og ferdigheter bedres for mange og revolusjoneres for noen. Dette gjelder spesielt for elever som sliter med mer enn dysleksi; elever som har et sammensatt vanskebilde.

Elever med AD/HD har oppmerksomhetsvansker, konsentrasjonsvansker og ofte sliter de med impulsivitet. Mange har også et for høyt aktivitetsnivå. Vår erfaring, som også har støtte i undersøkelser, er at lesing og skriving er en utfordring for mange i AD/HD-gruppen. De har dysleksi som tilleggsvanske eller de sliter med lesing og skriving som en følgevanske.

IKT i læringsarbeidet for AD/HD-gruppen kan utvikle og kompensere for mangelfullt språk, lese- og skriveferdigheter. I tillegg kan bruk av hensiktsmessig programvare og riktige arbeidsmåter møte AD/HD-eleven på en unik måte, fordi IKT kan:

• effektivisere
• øke motivasjonen
• bidra til variasjon for de som trenger hyppig forandring
• gi rask og presis tilbakemelding
• bidra til fine produkter
• gi hjelp til å strukturere og organisere for eksempel skriftlige arbeider , fagstoff og dagliglivets aktiviteter
• gi mulighet for multisensorisk trening
• lette kommunikasjonen
• bidra til økt selvstendighet

Forutsetningen for å lykkes med bruk av IKT i særskilt tilrettelagt opplæring vil i stor grad være avhengig av tilgang til utstyr og programvare og pedagogens kompetanse på feltet, og det hele står og faller på pedagogens engasjement for å ta i bruk IKT. En kartlegging gjennomført av Bredtvet kompetansesenter i 2004–2006, viste at ca. 95 prosent av lærerne ikke var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese- og skrivevansker. Mange lærere har derfor behov for opplæring i bruk av IKT som lære- og hjelpemiddel. Andre fagpersoner, foresatte og brukere trenger informasjon om de muligheter IKT representerer for å kunne bidra aktivt i forhold til å utnytte mulighetene.

Lære- og hjelpemidler

Når IKT benyttes som læremiddel, er dette i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer. Mye brukte øvingsprogrammer i norskfaget er Drillpro lese- og skrivetreningsprogram og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å lage og tilpasse oppgaver i forhold til den enkeltes vansker og behov. Det er en oppgave for lærerne å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegge for bruk.

IKT-baserte hjelpemidler kan kompensere for mangelfulle ferdigheter. På samme måte som en brille gir hjelp til en som har vansker med synet, kan for eksempel et lesehjelpemiddel kompensere i forhold til vansker med avkoding av tekst. Eleven får dermed tilgang til tekster og lærestoff på lik linje med andre elever. IKT-baserte hjelpemidler kan også kompensere for vansker med organisering og strukturering av for eksempel tekst, eller være til støtte ved muntlig formidling. IKT som et skrivehjelpemiddel har vi lang erfaring med. Bruken av IKT som lesehjelpemiddel er mindre kjent, men både bruk av DAISY-lydbøker og syntetisk tale er økende. Det finnes også hjelpemidler som kan være til hjelp med å forklare ord og begreper.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et hjelpemiddel og hva som er et læremiddel, for ett og samme dataprogram kan være et både-og. Det er hensikten med bruken som avgjør om det er et læremiddel, det vil si et pedagogisk tiltak som kommunen har ansvar for, eller om det er et hjelpemiddel man kan søke om støtte til gjennom hjelpemiddelsentralen. Hensikten må derfor komme tydelig fram i en søknad om hjelpemidler, også eventuelle behov for hjelpemidler i fritid og dagligliv. I praksis vil det ofte være foresatte/elev og klasselærer i samarbeid med PPT som samarbeider om søknaden.

Hjelpemidler for lesing

DAISY-bøker – lydbøker
Digital Accessible Information System (DAISY): Faglitterære DAISY-bøker er den store nasjonale digitale innsatsen når det gjelder lydstøtte for elever med lese- og skrivevansker. Huseby kompetansesenter har ansvaret for å produsere og leie ut faglitterære lydbøker i DAISY-format. De faglitterære DAISY-bøkene har innlest tale, og elevene ser innholdsfortegnelser, overskrifter og sidetall på pc-skjermen. Dette er med på å gjøre navigeringen i en DAISY-bok enkel. DAISY-bøker kan spilles av på en pc med et avspillingsprogram, for eksempel Adaptive Multimedia Information System (AMIS), som er gratis. DAISY-bøker produseres fra 3. klasse og oppover i grunnutdanningen.

Elever med lesevansker kan låne skjønnlitterære lydbøker fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) gratis. Skoler har også lånerett hos NLB. I 2006 var ca. 10 000 skjønnlitterære bøker tilgjengelige på DAISY-format. Avspillingsprogrammet AMIS kan også benyttes til dette formålet. Lytting til DAISY-boka Svein og rotta eller en god krimbok kan gi skjønnlitterære opplevelser, som igjen kan bidra til ”leselyst” også i forhold til fag. Vi anbefaler å la skjønnlitteratur være det første møtet med lydstøtte og pc-en som lesehjelpemiddel.

Informasjon på Internett:

Faglitterære DAISY-bøker:
•www.skolelydbok.no

Skjønnlitterære DAISY-bøker:
•http://nlb.no

Syntetisk tale og skanning av tekst

Syntetisk tale eller tekst-til-talesyntese benyttes i ulike leseprogrammer. Når programvare med syntetisk tale har skjermleserfunksjon, kan talen på en enkel måte benyttes til å få lest opp all tekst på pc-skjermen. Det finnes syntetisk tale for norsk, engelsk og andre fremmedspråk. Imitering av ord eller setninger lest med for eksempel engelsk syntetisk tale, er meningsfylt i forbindelse med engelskopplæring.

Når fagstoff hentes fram på skjermen, kan teksten markeres og leses med syntetisk tale. Opplesingen kan etter behov foregå på ord-, setnings- eller sidenivå. Det oppstår en samtidighet mellom det å se ordet og det å høre ordet. Dette kan være en god lesestøtte for mange. Dersom eleven skal følge med i boken, er det viktig å passe på at tekstens vanskelighetsgrad og tempo på opplesningen er tilpasset elevens lesenivå.

Trykt tekst kan overføres til elektronisk tekst ved hjelp av skanning. Skannerpenn er en ”teksthenter” på størrelse med en markeringstusj, og kobles til pc-en. Den fungerer godt i forhold til innskanning av korte tekster. Teksten kan bli lest umiddelbart ved hjelp av syntetisk tale. En tekstoppgave i matematikk kan bli lettere tilgjengelig, og en barriere er overvunnet.

Bord- eller flatskanner brukes til å overføre større tekstmengder, blant annet fra lærebøker og fagtidsskrifter. Med en flatskanner følger vanligvis et tekstgjenkjenningsprogram som benyttes for å gjøre teksten redigerbar og tilgjengelig for syntetisk tale. Det tar omtrent ett minutt å skanne en bokside og lagre den elektronisk. Mange elever kan selv skanne inn en fagbok og lagre den som tekstfil. En lesekyndig bør kvalitetssikre innholdet når lesesvake selv skanner. Elektronisk skannet fagstoff må organiseres slik at det blir lett tilgjengelig, for eksempel i en egen mappe på elevens personlige pc.

Skanning av tekst fra faglitterære bøker og bruk av syntetisk tale er en tilrettelegging som benyttes når fagboken ikke er produsert på DAISY-format, eller når eleven på grunn av for eksempel språkvansker ikke klarer å nyttiggjøre seg av DAISY-bøker. Bruk av skanning og syntetisk tale kan være av stor betydning for å fungere i videregående opplæring, fordi det i noen fag ikke finnes DAISY-bøker. I arbeidslivet, hvor det i dag stilles store krav til leseferdighet, vil også skanning og bruk av syntetisk tale være aktuelt.

Kjennskap til læringsstrategier og hvordan man kan utnytte pc-ens muligheter i læringsarbeidet er nødvendig om fagstoffet man lytter til skal bli forstått og husket.

Programvare/utstyr:

Tekst-til-talesyntese og skannere:
•www.voxit.se
•http://activium.no
•http://talesyntese.no
•www.mikrodaisy.no
•www.e-lector.com/nor
•www.lingit.no
•www.mikrov.no

Forståelseshjelpemidler

Ordbøker, fremmedordbøker og leksikon finnes på elektroniske formater. Disse gir rask og hensiktsmessig hjelp i forhold til å slå opp ord, mens det arbeides med skriving eller lesing på Internett eller i et dataprogram. Ordforklaringer kan leses opp med syntetisk tale. For elever med språkvansker er oppslagsverk med enkel tekst, eksempler og bildestøtte, best å ta i bruk. I fremmedspråk effektiviserer elektroniske oppslagsverk arbeidet for alle elever.

Programvare - oppslagsverk:

•www.activium.no
•www.ifinger.com
•www.lingit.no
•http://ordnett.no
•www.clue-international.com

Oppslagsverk på Internett:

•www.caplex.net
•www.dokpro.uio.no
•http://no.wikipedia.org

Hjelpemidler for skriving

Tekstbehandlere som skrivehjelpemiddel har vist seg å være nyttige for mange barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker. Tekstbehandlere bidrar til et pent produkt, og de er arbeids-besparende å bruke fordi man kan kladde og føre inn samtidig.

For personer med lese- og skrivevansker gir tekstbehandlere gode muligheter til å finne og rette feil, og til å arbeide med selve teksten, dvs. innhold, struktur og ordbruk.

Tekstbehandlerne som benyttes i dag, gir lett tilgang til tale og bilder, samt mulighet for individuelle tilpasninger. Dette åpner for å ta tekstbehandlere i bruk som skrivehjelpemiddel også i barneskolen, helt fra 1. klasse av.

Det finnes støtteprogrammer som stavekontroller for dyslektikere, syntetisk tale, prediksjonsordlister og oppslagsverk. Disse i kombinasjon med en tekstbehandler gir elever med lese- og skrivevansker er et svært godt skrivehjelpemiddel. Skal elever utvikle skriveferdig-heter, er måten man bruker programvaren på av stor betydning. Det er nødvendig å knytte bruken opp imot metode, for eksempel prosessorientert skrivemetodikk. Når elevene lærer hensiktsmessige arbeidsmåter, får de bedre tekster i forhold til rettskriving, setningsoppbygging, struktur og språk.

Programvare:

LingDys og LingRight:
•www.lingit.no

e-Lector:
•www.e-lector.com/nor

Universell Skrivestøtte:
•www.normedia.no

Hjelpemidler for å organisere og strukturere

Tankekartprogrammer kan benyttes til å organisere og strukturere i forbindelse med innlæring av fagstoff eller for å forberede en skriftlig eller muntlig fortelling. I tillegg til tekst gir tankekartprogrammer mulighet for bruk av virkemidler som bilder, video, tegning og lyd. Elektroniske tankekart kan lett overføres til en tekstbehandler, hvor man arbeider videre med teksten og blant annet kan rette feil med en stavekontroll. Tankekartprogrammer kan også benyttes som et presentasjonshjelpemiddel.

Programvare:

Inspiration og Kidspiration:
•www.inspiration.com

MindManager:
•www.alfasoft.no

Smart Ideas 5:
•http://smartideas.com

Hjelpemidler for presentasjon

Presentasjonsprogrammer brukes til å lage lysbildeserier eller materiale for framstilling på papir. Bilder og tekst formgis med bakgrunn og fine farger. Ved hjelp av presentasjonsprogrammer som Photo Story 3 (gratis) eller PowerPoint kan man på en enkel måte og med høy kvalitet formidle informasjon, kunnskap og opplevelser. Levende bilder, lyd og tekst representerer en multimediefremvisning, en sammensatt tekst.

Kommunikasjonsløsninger som dette kan i noen sammenhenger sidestilles med skriftlige arbeider i skolen, spesielt for elever med lese- og skrivevansker. Skal denne typen produkter benyttes, bør de suppleres med en muntlig fremleggelse. Bruk av presentasjoner og sammensatte tekster som prøve- og eksamensform bør drøftes med ansvarlige på skolen. Det er behov for mer erfaringer med nye formidlingshjelpemidler i bruk på prøver og eksamen.

Programvare:

PowerPoint i Microsoft Office:
•www.microsoft.com/norge

Photo Story 3:
•www.microsoft.com/norge (Søk på: ”Photo Story 3”)

Læringsressurser på Internett

Multimediebasen, som Utdanningsdirektoratet har ansvaret for, er et eksempel på en interessant læringsressurs for elever og lærere. Databasen inneholder tekster, bilder, lydfiler og video. Alt innholdet i basen kan brukes fritt til opplæringsformål. Databasen er brukervennlig. En tilsvarende svensk database kan også benyttes av norske elever og lærere.

Norske utdanningsmyndigheter har flere læringsressurser på Internett som kan benyttes i ulike faglige sammenhenger. Portalen www.utdanning.no har over 4000 forskjellige læringsressurser som er kvalitetssikret. Forlagene har også mye fagstoff på nett, som ofte er knyttet til papirbaserte lærebøker. De store forlagene har samordnet informasjonen i portalen •www.diglib.no.

Omfanget av fagstoff og informasjon på Internett er stort, og det er i økende grad nødvendig å lære elevene å søke effektivt på Internett og å være kildekritiske.

Informasjon på Internett:

Multimediebasen:
•http://mmb.utdanningsdirektoratet.no

Multimediabyrån i Sverige:
•http://www.multimedia.skolverket.se

Skolenettet:
•http://skolenettet.no

Utdanningsportal som er støttet av Utdanningsdirektoratet:
•http://www.utdanning.no

Forlagenes portal:
•http://www.diglib.no

Læringsplattformer

Vi ser en rekke positive virkninger ved bruk av læringsplattformer, også kalt Learning Management Systems eller LMS, i skolen. Over 90 prosent av videregående skoler har tatt i bruk en LMS. En læringsplattform inneholder kommunikasjonsløsninger, ”rom” for lagring av fagstoff og mulighet for å lagre individuelt arbeid. Eksempler på LMS er ClassFronter og It’s learning.

Lærestoffet på en LMS er digitalisert og vil ligge i en oversiktlig struktur. For elever som glemmer og har vanskeligheter med å holde orden, kan en LMS bidra til at skolearbeid og lekser fungerer bedre. Tilgjengelighet, struktur og lagringsmulighetene av individuelt arbeid gjør at elever, lærere og foreldre kan bruke mindre tid på utfordringer knyttet til orden og kommunikasjon.

Informasjon på Internett:

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU):
•www.itu.no

ClassFronter, en læringsplattform:
•http://fronter.no/no

It’s learning, en læringsplattform:
•www.its-learning.no

Kompensering og bruk

IKT-baserte lære- og hjelpemidler kan støtte opp utvikling, men de kan også kompensere for mangelfulle lese- og skriveferdigheter. På samme måte er det i forhold til vansker med å organisere og strukturere.

Riktig valg, tilpasning og bruk er imidlertid av avgjørende betydning for at IKT skal fungere som et lære- og hjelpemiddel for den enkelte elev. IKT-baserte tiltak må ta utgangspunkt i elevens vansker, men samtidig i størst mulig grad bygge på elevens ressurser. Tiltakene må dessuten inngå som en del av en helhetlig tiltakstenkning og integreres i de metoder, prinsipper og strategier som benyttes i undervisningen for øvrig.

Dette forutsetter en grundig kartlegging av elevens vansker, men også av elevens interesser og sterke sider. God kartlegging og utprøving av programvare og utstyr er viktig for å kunne sette inn hensiktsmessige tiltak. Elevens akseptering og åpenhet rundt vanskene er dessuten en forutsetning for å lykkes optimalt med IKT-baserte tiltak i klasse-situasjonen, leksearbeid, fritid og senere i arbeidslivet.

For at de individbaserte IKT- tiltakene skal fungere, er de også avhengig av kompetanse på bruk av IKT i særskilt tilrettelagt opplæring hos pedagoger, pedagogisk-psykologiske rådgivere og dataansvarlige. Forankring av IKT i skolens planer og elevens planer er også av stor betydning for å lykkes med IKT-baserte tiltak over tid.

Betydningsfull mestring og selvstendighet

Når kamerater og lærere gir god og aldersriktig tilbakemelding, for eksempel på en muntlig framleggelse, skjer det noe positivt. Denne typen oppmerksomhet virker inn på elevenes opplevelse av seg selv som likeverdige og betydningsfulle. Fokus på betydningsfull mestring er spesielt viktig for elever som er i en risikogruppe for ikke å lykkes i skolen. Betydningsfull mestring kan for noen realiseres ved bruk av IKT, for eksempel ved å kunne formidle ved hjelp av en egenprodusert multimediapresentasjon. En formidlingsmåte som for eksempel kan benyttes av elever med store språk-, lese- og skrivevansker. Sosial posisjon i forhold til andre kan styrkes, for eksempel ved at eleven blir klassens ekspert på presentasjonsprogrammer som PowerPoint eller Photo Story 3.

Ved bruk av IKT-baserte lære- og hjelpemidler kan elever med dysleksi og/eller AD/HD bli mer selvstendige og fungere bedre klassen. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. De kan ved hjelp av IKT også lettere få dokumentert hva de kan i et fag, for eksempel muntlig med støtte i et multimedieprodukt.

Anbefalt litteratur

Bråten I (red): Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet –teori og praksis, Oslo, Cappelen akademisk forlag 2007a.

Bråten I: ”Leseforståelse – om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lese- motivasjon”, Viden om læring, oktober 2007b;2.

Dysthe O: Ord på nye spor. Innføring i prosessorientert skrivepedagogikk, Oslo, Det norske Samlaget 1993

Dysthe O: ”Den nye skrive-pedagogikken og datamaskinen”, Norsklæreren 1987;2:59-62.

Frost J: Lesepraksis på teoretisk grunnlag, Cappelen forlag 1999.

Föhrer U, Magnusson E: ”Läse och skriva fast man inte kan. Kompenserande hjälpmedel vid läs- og skrivsvårigheter”, Studentlitteratur, Lund 2003

Høigaard B, Utgård T: Lytt – opplev –lær. IKT som lære- og hjelpemiddel, Bredtvet kompetansesenter, Huseby kompetansesenter, NAV og NLB 2007a.

Høigaard B, Utgård T: ”IKT som lære- og hjelpemiddel”, Leseveilederen, 2. utgave 2007b.

Rikstrygdeverket og KUF: ”Formidling av IT-hjelpemidler i skolen”, Rikstrygdeverket 2001.

Trageton A: Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen, Universitetsforlaget 2003.

Utdanningsdirektoratet: ”Pilotstudie om bruk av faglitterære DAISY-bøker”, Utdanningsdirektoratet 2004

Utgård T, Høigaard B: ”Digital kompetanse for alle”, Spesialpedagogikk 2005;2:14-17.

Utgård T: ”IKT som hjelpemiddel for personer med lese- og skrivevansker. Veileder”, Læringssenteret 2000. 

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Utgård, T og Høigaard, B (2008): IKT som lære- og hjelpemiddel INNSIKT;1:9-15

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE