Vi har hørt om at tabletter selges eller gis bort, og det kan nok hende at noen av de som har fått forskrevet slike legemidler ikke bruker dem etter retningslinjene. Foreldrenes ansvar for å ha styring og kontroll på medisinbruken hos ungdom må understrekes.

Hvor stort er problemet?

Det finnes ikke norske undersøkelser om illegal bruk av AD/HD-medisin. Man hører om barn og unge som blir presset eller lokket til å gi fra seg tabletter. Det man stort sett har hørt, er at man kan få 10 kroner for en tablett. Som vi skrev om i forrige nummer av INNSIKT i denne spalten, fester vi liten tiltro til Dagsavisens oppslag høsten 2007 om kr 300 for en tablett. Prisen må være oppnådd av et stort salgstalent; skal du ruse deg ved å spise Ritalin-tabletter, må du svelge ned 20 til 30 stykker. En rusmisbruker vil nok bruke 6.000–8.000 kroner på en annen måte. Inntatt på andre måter enn gjennom munnen, kan du dog greie deg med mindre doser. Politiet er kjent med at det foregår noe ulovlig omsetning av disse legemidlene, men understreker at problemet med ungdom og rus ikke ligger der. Andre stoffer, og ikke minst alkohol, bør fokuseres på i langt større grad. Det siste synes å være umulig å oppnå i et alkoholliberalt samfunn som vårt.

I USA er det gjort flere studier av illegal bruk av AD/HD-medisiner blant ungdom. I sitt nettbaserte nyhetsbrev (www.helpforadd.com) fra desember 2007, presenterer David Rabiner en oversikt over forskningen. I januarutgaven 2008 av Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, tar også Timothy Wilens og medarbeidere opp det samme temaet i en oversiktsartikkel. De fleste studiene som refereres her har undersøkt college-ungdom i aldersgruppen 17–20 år. I en av studiene, av Uri Cabe i Addiction vol. 99 fra 2005, har 11 000 ungdommer fordelt på 119 læresteder svart i en anonym, nettbasert undersøkelse. Svarene varierte svært mye fra lærested til lærested. På spørsmål om illegal bruk av AD/HD-medisin siste år, varierte resultatene fra 0 til 25 prosent. Et interessant funn var at bruken var mye større på de mest prestisjetunge lærestedene der konkurransen var størst. Man fant også en sammenheng som viste at de som skåret høyt på røyking, fyll, kjøring i påvirket tilstand, bruk av kokain og ecstasy, var de som i størst grad også hadde brukt AD/HD-medisin ulovlig.

I en undersøkelse som Rabiner selv har vært med på, fant man at 9 prosent av college-studenter hadde brukt slik illegal medisin siden de begynte på college. Av disse var det 15 prosent som hadde gjort dette mer enn ti ganger, altså snaut 1,5 prosent av elevmassen.

Motiver

I undersøkelsene har man også spurt om motivene for illegal bruk av AD/HD-medisin. Man har kunnet krysse av på flere alternativer. I undersøkelsen til Cabe et.al. svarte 58 prosent at det var for å bedre konsentrasjonen, 43 prosent krysset av på ”våkenhet” og 43 prosent på ”get high”. Man har også funnet at ønsket om økt konsentrasjon for å bedre sine prestasjoner gjaldt studier og lekser, og ikke i særlig grad det å følge med i forelesninger eller undervisning. I en oppfølgingsstudie til Cabe et.al. oppga for eksempel 65 prosent hjelp til studiene som motiv.

I disse undersøkelsene har motivene vært krysset av i uprioritert rekkefølge. I Rabiners undersøkelse ble man bedt om å prioritere. Av de 25 prosent som i hans undersøkelse oppga ”get high” som motiv, var det bare 3 prosent som anga dette som en viktig grunn. Brukerne har også vært spurt om effekter som medisinene har hatt. 70 prosent har oppgitt positiv effekt. Kun 5 prosent har rapportert negativ effekt.

60 prosent oppga bivirkninger med redusert matlyst og søvnproblemer som de viktigste.

Hvem er disse brukerne?

Vi har sett foran at de som bruker AD/HD-medisin ulovlig i større grad enn annen ungdom, også bruker rusmidler. Man har imidlertid også lurt på om det foregår en del selvmedisinering, altså at ungdom med udiagnostisert AD/HD eller subklinisk AD/HD utgjør en betydelig del av gruppa. I Rabiners undersøkelse var det lagt inn spørsmål for å kartlegge symptomer på oppmerksomhetsvansker. Man fant at de med mange symptomer på oppmerksomhetsvansker hadde brukt illegal AD/HD-medisin i dobbelt så stor grad som andre. De hadde imidlertid ikke større forbruk av nikotin og alkohol. I oversikten fra Wilens nevnt over pekes det også på at noen av de som har fått foreskrevet AD/HD-medisin bruker den illegalt innimellom. De blander medisinen med andre midler, de inntar den på måter som gir ruseffekt, eller de selger til andre. I særlig grad gjelder dette ungdom som har atferdsforstyrrelse (conduct disorder) i tillegg til sin AD/HD, eller rusmisbruk (substance abuse) som tilleggsdiagnose.

Konklusjon

Det foregår feilbruk og misbruk av alle slags medisiner. Omfanget i Norge av illegal bruk av AD/HD-medisin kjenner vi ikke. Foreldre og lærere må imidlertid være klar over problemet. Særlig kan ungdom med AD/HD og atferdsvansker bli fristet til ulovlig omsetning og irregulær bruk. Forskrivende lege bør få beskjed når uregelmessigheter oppstår. Foreldre skal ikke overlate medisineringen til ungdommen selv. Enkelte nyere preparater er vanskeligere å misbruke enn for eksempel de tradisjonelle Ritalin- og Dexedrine-tablettene pga. andre virkestoffer (atomoksetin) eller måten stoffene er kapslet inn på.

Referanser

Rabiner D: “New Findings on the Misuse of ADHD Medications by College Students”, nyhetsbrev fra attentionresearchupdate@helpforadd.com, desember 2007.

Wilens T et al.: ”Misuse and Diversion of Stimulants Prescribed for ADHD: A Systematic Review of the Literature”, Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 2008;47(1):21-31.

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Øgrim, G (2008): Illegal bruk av AD/HD-medisiner.
 INNSIKT;1:6-8

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE