I februar arrangerte foreningen en konferanse i Havanna med tittelen ”Emansipasjon, frigjøring – psykoterapautisk og politisk”, med forelesere som Kari Lossius, Sigmund Karterud, Svein Haugsgjerd, Hans Petter Broch og Tor Sletten. Både tema, samvær med hyggelige kolleger og ikke minst noen av klodens mest eksotiske omgivelser, gjestmilde folk og deilig klima, gjorde at valget om å bruke en uke av ferien ikke var særlig vanskelig. Og på tross av ferie, greide jeg ikke å unngå spørsmålet: Finnes våre diagnoser her?

En dag av konferansen ble holdt på Psykiatrisk Hospital i Havanna (Hospital Psiquiatrico de la Habana) sammen med cubanske kolleger, deriblant psykiatere, nevrologer og psykologer. Her fikk jeg anledning til å snakke med Maria Esther Ortiz Quesada, psykolog og spesialist i behandling av rusmiddelavhengighet. Nå var ikke våre diagnoser hennes spesialfelt, men hun ga velvillig en orientering om sin kjennskap til status og behandling vedrørende diagnosen AD/HD.

Psykolog Quasada forteller at tegn på AD/HD vanligvis oppdages i barnehagen eller på skolen. Utredning foregår vanligvis på et senter for diagnostikk som vurderer barnas atferd og deres læremessige kapasitet. Hun forteller at en del av disse barna som har vansker kommer fra ustabile og vanskelige oppvekstvilkår. Etter utredning blir barna sendt på en slik spesialskole hvor det er mulig å tilpasse og prøve ut det pedagogiske tilbudet. Etter hva jeg forstår finnes det spesialskoler for barn med hyperaktivitet på linje med spesialskoler for døve. Dersom det er mulig blir barna tilbakeført til den opprinnelige barnehagen eller skolen, med instruksjoner om hvilke tiltak sommå følges opp. Det er mest vanlig å tenke AD/HD ved uro og impulsivitet hos barn. Hos voksne vil hyperaktivitet og uro, slik det er i dag, påkalle mest oppmerksomhet i forbindelse med differensialdiagnostiske vurderinger av andre lidelser. Tilgang på behandling med legemidler har vært vanskelig på Cuba på grunn av den amerikanske handelsblokaden. Dette har imidlertid bedret seg i det siste, og de har i dag tilgang på sentralstimulerende legemidler for behandling av AD/HD.

Vel, det var det jeg rakk å spørre om. For som siste del av programmet var det lagt opp til servering av drikke og fingermat i hospitalets tropiske park. Og ikke minst underholdt ti pasienter fra hospitalets rehabiliteringsgruppe oss litt stive nordboere med eggende salsarytmer og vakker sang, på høyt profesjonelt nivå.

Jeg kan også nevne at den første latinamerikanske konsensuskonferansen om AD/HD ble arrangert i Mexico City i juni 2007, med i alt 130 spesialister fra 19 latinamerikanske land. Tre cubanere deltok på konferansen, deriblant en av nevrologene fra hospitalet vi besøkte i Havanna. Konsensusdokumentet ”Primer consenso latinoamericano de trastorno por deficit de atencion e hiperactividad” er publisert i Boletín médico del Hospital Infantil de México Vol. 64, sieptiembre-octubre 2007. For de som leser spansk. Undertegnede kan ikke skryte på seg spanskkunnskaper, men referanselisten bærer i det minste preg av det samme evidensgrunnlaget som vi benytter, bl.a. som grunnlag for Veilederen for diagnostisering og behandling av AD/HD (IS1244). Ekstra ivrige og interesserte kan dessuten gå inn på www.tdah.org.mx og laste ned ekspertgruppens uttalelse. 

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2008): Finnes AD/HD på Cuba?
 INNSIKT;2:26-27

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE