I siste nummer hadde undertegnede en artikkel om ”Illegal bruk av AD/HD-medisiner”. Amerikanske studier av collegestudenter viser at en viss prosent har prøvd slike medisiner som ikke er skrevet ut til dem. Den viktigste grunnen de oppga var å bedre konsentrasjonen for å prestere bedre, for eksempel på eksamen. Dette var mest utbredt på de mest prestisjetunge collegene. Noen nevnte at de også hadde prøvd medisinene i et forsøk på å ”bli høy”. Minst én studie tyder på at slik illegal bruk er mest utbredt blant ungdom med uoppdaget eller subklinisk AD/HD, samt ungdom med atferdsvansker og generell ruseksperimentering.

Odd Ulleberg kontaktet i ettertid INNSIKT, og vi ble enige om å lage et lite intervju. På spørsmål fra oss forteller han at han arbeider med (legal!) åpning av pengeskap og safer. (Er du eller ditt innelåst et slikt sted, er det bare å ta kontakt.) Ullebergs engasjementet rundt såkalte AD/HD-medisiner stammer fra mange års egen bruk av slike legemidler pga. narkolepsi. Han har møtt mye uforstand, myter og uvitenhet.

Å tylle i seg store mengder slike tabletter er en særdeles dårlig idé. Tar du mer av dette enn du skal ha, blir du fort uvel, slik du blir av å ha drukket for mye kaffe. Ulleberg mener det er feil når vi i INNSIKT skriver at man må ta 20–30 Ritalin-tabletter for å oppnå ruseffekt. Det er like urealistisk som å helle i seg fem liter kaffe på kort tid. Vårt poeng er selvfølgelig at Ritalin er et dårlig rusmiddel. Omregningen til 20–30 tabletter har nok blitt foretatt ut fra opplysninger om at rusdoser av amfetamin ligger på rundt 250 mg.

Et annet av Ullebergs poenger er at folk ikke skiller mellom legemidler basert på metylfenidat eller dextroamfetamin, som for eksempel Ritalin og Dexedrine, og den methamfetaminen eller det amfetaminsulfatet som selges illegalt som rusmidler. Disse sistnevnte stoffene er ikke ufarlige. I stedet for at legemidlene rubriseres som narkotika, burde man følge WADAs liste over dopingmidler. Her er Ritalin og Dexedrine satt i bås med bl.a. koffein, mens narkotikabegrepet er forbeholdt opiater og lignende.

Verken INNSIKT eller andre bør skrive slik at barn og unge tror de kan ruse seg på medisinene bare de gjør noen ”riktige” grep. Vårt svar er at vi ikke har gitt noen oppskrifter, men har heller ikke villet underslå det faktum at disse medisinene kan misbrukes i kraft av sitt slektskap med kokain. Ulleberg illustrerer forskjellen ved et bilde: Sjampinjong og hvit fluesopp har mange likhetstrekk. Det forhindrer ikke at du bør holde dem godt fra hverandre.

Vi skrev i forrige nummer at foreldre og lærere skal ha kontroll med at barn og unge bruker medisinene slik de er forskrevet av lege, og står fast ved det. Ulleberg advarer mot situasjoner der lærere får i oppgave å dytte medisin i elever som ikke vil. Oppstår det motstand, må det tas opp med legen. Dette ser vi på som en nyttig presisering.

Det er ikke morsomt å bli sett på som en narkotikamisbruker fordi man trenger medisiner. Ulleberg har selv opplevd, sammen med en gruppe forretningsforbindelser, å bli stoppet av narkohund og tatt til side. Mistanken var sådd, og kontrakter gikk i vasken. Narkohunder skal egentlig ikke reagere på lovlige medisiner, forteller han.

Vi takker Ulleberg for engasjement og innspill, og håper leserne av INNSIKT ser på dette bidraget som en viktig nyanse i den stadig pågående debatten om AD/HD og om medisiner. 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Øgrim, G (2008): Kaffemisbruk? Ingervju med en Innsikt-leser.
 INNSIKT;2:6-7

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE