Forskning har vist at arveligheten for AD/HD er betydelig. For å oppnå ny kunnskap om lidelsen er det derfor viktig med en tverrfaglig tilnærming som nyttiggjør seg fremskrittene innen molekylærmedisin. Prosjektgruppen er sammensatt av psykiatere, psykologer, molekylærbiologer og genetikere. Dette gjør det mulig å sammenholde genetisk informasjon med kliniske og funksjonelle data. Prosjektet har til nå samlet inn spørreskjemadata samt blod- eller spyttprøve fra over 500 personer med AD/HD og like mange kontroller fra hele landet. Noen av deltakerne har blitt tilfeldig utvalgt til å gjennomgå psykiatrisk intervju, nevropsykologisk undersøkelse og hjerneskanning (MRI). Prosjektet arbeider også med familiestudier. Selv om vi allerede har data fra vel 200 familiemedlemmer, er vi fortsatt interessert i å rekruttere familier med personer som har en AD/HD-diagnose.

I de siste årene har det blitt forsket mye på det genetiske grunnlaget for AD/HD. Mange gener har blitt foreslått som såkalte ”kandidat-gener” for lidelsen. Felles for disse er at de påvirker stoffer i hjernen som kan gi AD/HD-symptomer. Forskning tyder blant annet på at AD/HD-symptomer er relatert til lavt nivå av dopamin. Dette stoffet har vist seg å være viktig for blant annet oppmerksomhet og impulsivitet. Et gen som kalles COMT koder for enzymet Catechol O-metyltransferase. Enzymet er involvert i nedbrytningen av dopamin og kan derfor være en faktor som bidrar til AD/HD-symptomer.

Selv om mange studier har undersøkt sammenhengen mellom COMT og AD/HD, har resultatene vært inkonsistente.

En såkalt SNP (singel nukleotid polymorfisme) er en normalt forekommende genetisk variasjon i enkelte posisjoner i rekken av nukleotidene A, C, G og T som utgjør vårt arvemateriale (DNA). To individer har i gjennomsnitt en slik forskjell for hver 1000. base, og det er blant disse ca. 10 millioner vanlige variantene man søker noe av forklaringene til utviklingen av de store folkesykdommene og ulike egenskaper (fenotyper) i befolkningen. I AD/HD-forskningen har spesielt en slik SNP (Val158Met) innen COMT-genet blitt studert, men funnene har vært sprikende. Imidlertid har nyere studier vist at kombinasjoner av SNP-er (såkalte haplotyper) i COMT genet kan føre til ulike nivåer av dopamin i hjernen (Nackley et al., 2007, Science).

Vi kombinerte SNP-er (deriblant også Val158Met) fra COMT-genet til fire slike haplotyper på samme måte som Nackleys gruppe og undersøkte hvordan disse haplotypene var relatert til dimensjoner av AD/HDsymptomer. Disse målte vi ved hjelp av Adult ADHD Self Report Scale (ASRS) som er et selvrapporteringsskjema for voksne med AD/HD. Skjemaet har to deler: en del som måler uoppmerksomhets-symptomer og en som måler hyperaktivitets/impulsivitets-symptomer. Sammenhengen mellom ulike haplotyper og grad av symptomer ble undersøkt hos 818 individer (435 personer med AD/HD og 383 kontrollpersoner).

Vi fant en signifikant sammenheng mellom haplotyper, altså ulike kombinasjoner av SNP-er, og grad av hyperaktivitets- symptomer (P=0.007). Som forventet viste resultatene at det var en negativ sammenheng mellom grad av hyperaktivitets-symptomer og antatt nivå av dopamin.

Resultatene støtter studier som viser at lavt nivå av dopamin i hjernen er relatert til symptomer på AD/HD. Vår studie tyder på at COMT haplotyper er primært assosiert med hyperaktivitets/impulsivitets-dimensjonen av AD/HD. Videre studier bør gjennomføres for å teste en slik hypotese.

Referanser:
Halleland H, Lundervold AJ, Halmøy A, Haavik J, Johansson S (2008). Association Between Catechol O-methyltransferase (COMT) Haplotypes and Severity of Hyperactivity Symptoms in Adults, Am J Med Genet Part B.

Nackley AG, Shabalina SA, Tchivileva IE, et al. (2006). Human catechol-O-methyltransferase haplotypes modulate protein expression by altering mRNA secondary structure. Science, 314:1930-1933.

ASRS v1.1 på norsk (2008): http://www.helsebiblioteket/Psykisk+helse/ADHD

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Halleland, H B (2008): AD/HD og genetiske sammenhenger. INNSIKT;4:12-13

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE