Tilbake i 1989/1990 tok den finske barnelegen Katarina Michelsson initiativ til å samle en gruppe nordiske eksperter på MBD (minimal brain dysfunction) for å utveksle erfaringer, og deretter spre informasjon i sine egne land. Initiativet fikk økonomisk støtte fra Nordisk ministerråd. De første medlemmene fra Norge var barnelegene Jørgen Diderichsen og Egil Ruud, samt barnepsykiater Liv Hundevadt. NK-leder Gerd Strand kom med et år eller to senere.

Fra Sverige var barnepsykiaterene Christopher Gillberg, Peder Rasmussen og Lars-Olof Janols sentrale sammen med barnelege Bjørn Kadesjø. Fra Finland deltok i tillegg til Katarina Michelsson også nevropsykolog Marit Korkman (NEPSY testens opphavskvinne). Danmark var de første årene representert ved barnelege Harald Lie (opprinnelig norsk) og nevropsykolog Anegen Trillingsgaard. Islands representanter var barnelege Svein Mar Gudmundsson og nevropsykolog Malfridur Lorange. Flere andre har vært med fra de ulike landene i kortere eller lengre perioder.

Konsensusdokument

I gruppas historie er det to saker som står fram. I 1991 vedtok de konsensusdokumentet om DAMP (Deficit of Attention Motor control and Perception). Christopher Gillberg var initiativtaker og pådriver i dette arbeidet. DAMP begrepet fikk større utberedelse i Sverige, Danmark og Finland enn i Norge. Her i landet gikk en direkte over fra MBD-betegnelsen til AD/HD. Gillberg har pleid å si at DAMP er det samme som AD/HD + DCD (Developmental Coordination Disorder), og betegner en spesielt sårbar gruppe. De senere årene har vi sett at begrepet brukes mindre, mye fordi så og si all internasjonal forskning nå tar utgangspunkt i AD/HD.

Arbeidet med 5-15

Den andre store saken for gruppa har vært arbeidet med kartleggingsinstrumentet 5-15. En mindre arbeidsgruppe bestående av Marit Korkman, Björn Kadesjö, Anegen Trillingsgaard, Katarina Michelsson, Lars-Olof Janols, Gerd Strand (se gruppebilde) startet sitt arbeid i 1993. Deltakerne møttes med jevne mellomrom for å ta opp forslag til spørsmål i 5-15 og temaer som burde dekkes. Møtene fant ofte sted på Sarvlax i Finland, et barokkslott som tilhører familien til Katarina Michelsson. Christopher Gillberg kom med i sluttfasen, hvor det ble besluttet å skille ut et eget anamneseskjema fra selve 5-15.

En ting er å finne fram til sentrale spørsmål og gode formuleringer. I tillegg skal en vurdere om utkastet er i overensstemmelse med akseptert teori, og om statistiske krav til spørreskjemaer er oppfylt. Samvarierer leddene innen samme skala? Forstås spørsmålene på samme måte av ulike informanter? Fanger en sentrale trekk hos barnet, eller primært forhold som kan variere fra tidspunkt til tidspunkt? Er de bilder som tegnes ved bruk av 5-15 skjemaet i samsvar med etablerte og mer omfattende metoder?

I 2004 ble spørsmålene rundt 5-15 bredt presentert i et spesialnummer av European Journal of Child and Adolescent Psychiatry. Her finnes spørreskjemaet med 181 ledd på flere nordiske språk og engelsk. Valideringsstudier presenteres også. Det er prøvd ut på flere hundre svenske og finske barn, samt brukt i flere danske studier. De med tilgang på www.5-15.org kan finne dette i manualen.

5-15 kan skåres manuelt ved å summere skårene innen hvert område. Dette er tungvint og tidkrevende. Sverige og Danmark har hatt nyttige nettbaserte skåringshjelpemidler, men med sine svakheter. På NK ble det derfor startet et arbeid for å lage et nettbasert skåringsverktøy av høy kvalitet og med god brukervennlighet, gratis tilgjengelig for fagfolk med nødvendig kompetanse. Utkast til dette ble presentert på møtet i den nordiske ekspertgruppa i Oslo høsten 2007. Begeistringen var stor, og det ble enighet om å bruke dette oppsettet også i Sverige, Danmark og Finland. Dessverre sprakk framdriftsplanen 2007-2008 fordi vi støtte på problemer med sikkerhetsklarering, personvern og lignende. For undertegnede er dette nokså uforståelig i og med at oppbygningen er helt parallell til det en finner for eksempel i det nettbaserte kliniske intervjuet DAWBA, som brukes i stor målestokk verden over.

Fagfolk, først og fremst i barnepsykiatri, PP-tjeneste og habilitering kan endelig være glade for at 5-15 er bredt tilgjengelig. Ekspertgruppa ønsker at mange vil la seg inspirere til å bruke instrumentet også i forskning, noe som vil gi ytterligere kunnskap om nytteverdien av 5-15. Les mer om 5-15 på side 14-17 i dette nummer og på www.5-15.org

Framtida for ekspertgruppen?

Tilbake til Nordisk ekspertgruppe. Den store gruppa har gjennom årene hatt om lag 20 – 25 deltakere, inkludert arbeidsgruppa for 5-15. Samlinger har vært arrangert årlig i de forskjellige nordiske landene. Gruppas framtid er kan hende usikker. Den oppstod i en tid da kunnskapen om det vi i dag kaller AD/HD var langt mindre enn nå, og mange av deltakerne blir snart pensjonister. Det store prosjektet 5- 15 er fullført. Det finnes vel egentlig to valg: En kan takke hverandre for et viktig nordisk arbeid gjennom tjue år, eller en kan definere en ny og revidert plattform for gruppa, med nye krefter og nye vyer.

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Øgrim, G (2009): Nordisk ekspertgruppe for AD/HD. INNSIKT;2:12-13

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE