Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser ved NTNU i Trondheim blir jevnlig kontaktet av studenter som sliter med AD/HD. Spørsmålene ”Hva trenger disse studentene?” og ”Hva skal til for å bidra til en bedre studiesituasjon for dem?” resulterte i en ide om et kurs for studenter med AD/HD.

Bakgrunn
Det finnes ingen tall på hvor mange studenter som har AD/HD ved NTNU. Av de cirka 1.400 som har tilrettelegging på eksamen pga. funksjonsnedsettelse vet vi heller ikke hvor mange som har dette på grunn av AD/HD, men Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser blir ofte kontaktet av studenter som har AD/HD og som sliter med studieprogresjonen. Studentenes utfordringer er gjerne de samme; det er problematisk å strukturere studiehverdagen og å følge de planene en legger, det er tungt å komme i gang med det en skal gjøre, mange utsetter gjerne arbeidet, og når en først er i gang med et arbeid er det vanskelig å være konsentrert på det en jobber med. I tillegg daler gjerne motivasjonen etter hvert som månedene går, og blir en først hengende etter med det en skulle ha gjort er det om å gjøre å motivere seg nok til å hente seg inn igjen. Dessverre er det også en del av studentene som ikke kommer til Rådgivningstjenesten før de har fått brev om utestenging fra universitetet eller avslag på lån fra Lånekassen. Konsekvensene av dette kan være mange. En ting er hva det gjør med selvbildet til disse personene, en annen ting er den økonomiske konsekvensen ved et stadig økende studielån uten å komme videre i studiet. Ingen er på noen måte tjent med at studenter ikke kommer seg videre i studiene, men blir værende og stadig ta opp fag. Spørsmålene om hva disse studentene trenger og hva som kan bidra til en bedre studiesituasjon resulterte i at vi i Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser bestemte oss for å arrangere et kurs for studenter med AD/HD. Vi ønsket at kurset skulle gi studentene kunnskap om AD/HD og bidra til egenrefleksjon slik at studentene kunne bli bedre kjent med seg selv og sine utfordringer. I tillegg ville vi gi studentene noen verktøy for å mestre disse utfordringene.

Kurs for studenter med AD/HD
Høsten 2008 tok Rådgivningstjenesten kontakt med Trøndelag kompetansesenter i Statped som straks sa seg villig til å bidra til et slikt kurs. De foreslo også å hente inn kompetanse fra NK til dette arbeidet. Planleggingsarbeidet tok til på nyåret og vi satte av en dag til kurs og en dag til et oppfølgingsseminar. Oppfølgingsseminaret skulle sikre at studentene ikke ble overlatt til seg selv etter kurset, og samtidig gi studentene tid og mulighet til å reflektere rundt kurset som hadde vært. I tillegg skulle oppfølgingsseminaret resultere i forslag til konkrete tiltak som studentene mente kunne være med å bedre studiesituasjonen for dem. INNSIKT Nr. 2 2009 | 25 25. mars 2009 ble kurset ”Hvordan studere med AD/HD?” arrangert. 34 studenter fra NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) meldte seg på kurset. I tillegg deltok fem ansatte, blant annet rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelser ved HiST og en psykiatrisk sykepleier ved psykososial helsetjeneste. Dagen besto av foredrag, gruppearbeid og plenumsdiskusjon. Det var stort engasjement blant deltakerne, og behovet for å snakke med andre i samme situasjon gjorde at programmet endret seg litt underveis. Vi brukte mer tid på gruppearbeid og plenumsdiskusjoner enn planlagt. Det var også stort engasjement i pausene, de fleste benyttet anledningen til å utveksle egne erfaringer, og til å stille spørsmål til foredragsholderne, samt de ansatte fra rådgivningstjenestene og Psykososial helsetjeneste. Det var derfor svært verdifullt at disse deltok og var til stede hele dagen. 22. april 2009 ble det holdt oppfølgingsseminar. Omtrent halvparten av de som deltok på kurset deltok også på oppfølgingsseminaret. Vi startet dagen med oppsummering av kurset og refleksjoner en hadde gjort seg i etterkant. Resten av dagen ble brukt til gruppearbeid hvor målet var å komme frem til ideer for hva som kunne gjøre studiesituasjonen bedre for studenter med AD/HD. Resultatet ble lagt fram i plenum hvor ideene ble diskutert. Bakgrunnen for et slikt gruppearbeid var troen på at disse studentene selv vet best hvor skoen trykker, samtidig som vi heller ikke ønsket å sette i gang tiltak som studentene selv ikke var interessert i.

Hva kom ut av arbeidet?
I etterkant av kurset ble det sendt ut evalueringsskjema til studentene. Oppsummert så uttrykte disse takknemlighet for at det var satt i gang noe, at informasjonen om AD/HD hadde gitt mange forståelse av sin egen situasjon og at det hadde vært svært godt å møte andre i samme situasjon. Det de savnet var mer konkrete tips til hvordan de kunne møte utfordringene sine. Oppfølgingsseminaret resulterte i flere tips til hvordan de kunne mestre studiehverdagen; for eksempel ”Kjøp en whiteboard på Clas Ohlson og heng opp hjemme. Skriv ukeplan på denne, den kan ikke overses. Skru eventuelt fast klokkevisere i tavlen og skriv opp gjøremål rundt klokkeslettene”, ”Skaff deg en sparringspartner” og ”Ikke ta med PC på lesesalen”. Alle disse hverdagstipsene vil i ettertid bli oppsummert og sendt ut til studentene. Dette vil også være nyttig å ha for Rådgivningstjenesten i møte med fremtidige studenter. Oppfølgingsseminaret resulterte også i flere tiltak som kunne settes i gang med hjelp fra Rådgivningstjenesten, for eksempel studieteknikkurs for studenter med AD/HD, og ressursgrupper. Ressursgruppene er tenkt som selvhjelpsgrupper hvor en skal følge opp hverandre i forhold til studieprogresjonen, men hvor en også kan ta opp ulike problemstillinger. En del av studentene følte de trengte noe til å motivere seg allerede nå i eksamensperioden og ønsket derfor å starte opp en gruppe med en gang. Denne ressursgruppen hadde i dag sitt tredje møte. I tillegg har vi fått anledning til å benytte en lab og utstyr for nevrofeedback på psykologisk institutt. Her har to studenter fått mulighet til å forsøke å trene opp konsentrasjonen sin ved hjelp av dette. Disse to studentene vil gi tilbakemelding på hvordan de har opplevd dette til de andre studentene. Har dette vært positivt for dem vil vi se på muligheter for å videreføre tilbudet.

Ettertanker
En rekke positive konsekvenser kom ut av dette arbeidet; det ble satt fokus på studenter med AD/HD og deres behov, det vil bli et bedre tilretteleggingstilbud, studentene som deltok på kurset lærte mye om AD/HD og seg selv, og de kom i kontakt med andre studenter med AD/HD. Rådgivningstjenesten fikk informert om tilretteleggingstilbudet, noe mange ikke visste om fra før, og Rådgivningstjenesten har økt sin kompetanse på AD/HD og hvilke utfordringer disse studentene har. I tillegg har vi også sett behovet for å arrangere en fagdag for studieveiledere ved NTNU til høsten. Dette vil kunne bidra til at studieveilederne har et bedre grunnlag for å forstå de utfordringer og behov studenter med AD/ HD kan ha. Å samarbeide med NK og Statped er viktig for at flere studenter ved NTNU og andre læresteder kan få lignende tilbud. Rådgivningstjenesten på NTNU kommer fra høstsemesteret 2009 til å sette i gang de fleste av tiltakene som kom fram på vårt oppfølgingsseminar i april. Vi håper at disse tiltakene vil bidra til en bedre studiesituasjon for studenter med AD/HD ved HiST og NTNU. Skulle det vise seg at disse tiltakene ikke gjør det, vil vi vurdere nye tiltak, men alltid i samråd med studentene – for en mer kreativ og engasjert gjeng skal du lete lenge etter. 

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Kvello, H (2009): Hvordan studere med AD/HD? INNSIKT;2:24-25

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE