Folkehelseinstituttet har de siste fem år drevet Reseptregisteret (www.reseptregisteret.no) som gjør at vi kan følge medikamentutviklingen meget nøye. Det er ikke alltid like lett å sette seg inn i hva tallene forteller og eventuelle forklaringer. For eksempel kan en lese at omsetningen av legemidler for AD/HD har steget fra 4 millioner kroner til 165 millioner i en ti-årsperiode. Men i samme periode økte definerte døgndoser pr 1.000 innbygger (DDD) fra 0,6 til 6. Å sammenligne omsetning og forbruk må diskuteres i forhold til pris: Hvordan kan en ti-dobling i DDD være det samme som mer enn 40 gangers økning i pris?

Hva en døgndose er og hva er så DDD?

Hos Reseptregisteret heter det at DDD er en internasjonal måleenhet definert som den antatt gjennomsnittlige døgndosen brukt ved preparatets hovedbruksområde (indikasjon) hos voksne.

For metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) er DDD satt til 30 mg, mens dextroamfetamin og racemisk amfetamin er DDD 15mg.

Da dette ble satt som dosering var bruksområde kun beregnet for barn. Generelt for medisiner er det ofte en sammenheng med at voksne veier mer, og trenger dermed mer virksomt legemiddel. Og som vi skal se, er det nettopp blant voksne at ”forbruket” øker.

En ”bruker” i Reseptregisteret er definert som en person som har hentet legemiddel på resept minst en gang pr år, innenfor legemiddel-gruppen.

Tabellen fra Reseptregisteret viser legemiddelbruk ved AD/HD for årene 2004 og 2008, og viser økningen av fire variabler, hvorav de viktigste er antall brukere og brukere pr 1000 innbyggere.

Mer AD/HD, flere forklaringer

For 15 år siden var det ikke særlig kjent at voksne hadde AD/HD -diagnosen. Og medisinering av voksne forekom sjelden. I en kort periode på 1990-tallet var det dessuten ikke tillatt å gi voksne med ny diagnose medisiner for sin AD/HD. Endelig kom stortingsvedtaket i 1997 som opprettet de Sakkyndige teamene, og det ble vedtatt å åpne for ut prøvende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med hyperkinetiske forstyrrelser / AD/HD.

Samtidig var det meget liten kapasitet i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Men siden da har mange barn som fikk AD/HD-diagnose blitt voksne og tallet på voksne som ble utredet for AD/HD, og som startet opp med medisiner, steget gradvis. I 2004 var det 3.200 voksne som fikk forskrevet én eller flere typer AD/HD-medisin. I 2008 var det blitt 10.600 voksne. Disse tallene er fra Folkehelseinstituttet hjemmeside og ikke fra Reseptregisteret og gjelder aldersgruppen 0-17 år, mens det i reseptregisteret opereres med 0-19 år.

Som det fremgår av tabellen fikk 0,5 prosent av befolkningen resept på AD/HD-legemidler en eller flere ganger i 2008 (5,14/1000 innb). Høyest andel var det i gruppen 10 -19 år der 2,1 prosent fikk AD/HD-medisin fra apotek, mens hos voksne i aldren 20 – 49 år fikk kun 0,4 prosent slike medisiner. Det er derfor fortsatt grunn til å tro at en del voksne med AD/HD ikke får den behandlingen de trenger.

1. mai 2005 ble regelverket for forskrivning av sentralstimulerende legemidler forenklet og endret, og noe senere kom ”Veileder for diagnostisering og behandling av ADHD” (IS-1244, på www.helsedirektoratet.no). Heretter ble det lettere for voksne å få hjelp og behandling. Samtidig ble det igangsatt forskjellige opplæringstiltak og kursing på landsbasis, og mer informasjonsmateriell ble tilgjengelig slik at flere voksne søkte hjelp.

Opptrappningsplanen: En politisk vilje bak

Politikere og helsevesen hadde over lengre tid sett at psykisk helsevern ikke hadde lik del i velstandsutviklingen, og øremerkede tiltak trenges. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999- 2008 gikk inn for å øke ressursbruken og effektiviteten, og 20 prosent var ønsket rettet mot BUP. Målet var at 5 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen skulle få et behandlingstilbud (jf St.prp. nr. 63 (1997-98)). Enkelte steder i landet var denne kapasiteten nede i 1-2 prosent. Det har derfor vært stor vekst innen barnepsykiatrien i Norge siden da, men det er fortsatt for få barne- og ungdomspsykiatere. En veileder som klargjør hva som er god behandling, og en psykiatri som behandler flere, fører til at flere personer får hjelp og legemidler. Det var dette myndighetene la opp til.

Kjønnsforskjeller

Når en ser hvor viktig medikamentell behandling i barndommen er (se omtale av artikkelen til Anne Halmøy annet sted i dette nr., INNSIKT 2/2009 s.36), har en kommet langt. Det er viktig å huske at medikamentell behandling er en del av behandlingstibudet og at ikke alle med AD/HD trenger legemidler. Noen bruker dem også bare en kortere tid. For mange år siden var det en ”sannhet ”at det var 9 gutter for hver jente med AD/HD. I dag er det 1,3 menn med AD/HD for hver kvinne med AD/HD som får medisinsk behandling.

Distriktsforskjeller?

Flere statlige instanser, men også NK, vil fortsatt følge godt med i utviklingen av bruken av legemidler i Norge. Blant annet finner vi fortsatt store regionale variasjoner i landet. Dette fortjener ekstra oppmerksomhet, for det er ingen grunn til å tro at det er større eller mindre hyppighet av AD/HD i spesielle deler av Norge. 

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2009): Økt bruk av AD/HD-legemidler. INNSIKT;2:18-19

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE