Thorell og Dahlstrøm ved Karolinska Instituttet har publisert resultater av en spørreundersøkelse som ble besvart av 79 barn, og et annet skjema ble besvart av en av barnas foreldre. Barna fikk 18 spørsmål gradert på en firedelt skala på positiv effekt på AD/HDsymptomer, aggressiv adferd, skole og sosiale forhold og negative forhold som bivirkninger. I tillegg ble de spurt om barnet følte at de var seg selv når de brukte medisiner og om det kjente når medisinene sluttet å virke om kvelden.

Foreldre fylte ut et litt mer omfattende skjema med pasientdata, foreldrenes utdanning, etnisitet osv, medisineringens oppstart varighet og type medisin. De svarte på de samme 18 spørsmålene som barna og fem påstander med svar gradert fra i stor grad enig til ikke enig i det hele tatt. Påstandene var både positive (forskning viser at medisinering i barndom gir positiv effekt også i voksenlivet), og negative (Jeg var i tvil om mitt barn skulle få AD/HD- medisiner etter å ha fulgt med i media) .

Seks av barna hadde i tillegg Aspergers syndrom, 11 hadde Tourettes syndrom, to hadde tvang og to hadde lett grad av psykisk utviklingshemming. Dette viste seg å ikke ha innvirkning på sluttresultatet.

Tabellen viser i prosent hvor mange av barna og foreldrene som svarte 3) ja, nokså mye og 4) ja , veldig mye på skjema prosentvis.

Tabell - opplevelse av medisiner Barn % Forelder %
AD/HD-SYMPTOMER:    
Bedre konsentrasjon  83 91
Lettere å sitte stille 73 82
Mindre aktiv 49 76
AGGRESJON    
Sjeldnere sint 36 60
Sjeldnere involvert i slåssing 41 52
SKOLE:    
Skolene er morsommere 47 56
Lettere å arbeide på skolen 76 85
Lettere å gjøre hjemmelekser 61 67
SOSIALE FORHOLD:    
Lettere å leke med venner 57 65
Mindre konflikter med jevnaldrende 59 64
Mindre konflikter med søsken 59 47
NEGATIVE FORHOLD:    
Vanskeligere å sovne 19 32
Oftere hodepine 8 14
Oftere mavesmerter 3 14
Vil ikke ha lunsj, dårligere appetitt 27 35
Føler  at jeg /barnet ikke er seg selv 13 8
Merker når med. slutter å virke om kvelden 23 62

 

Det var stort samsvar mellom foreldrenes og barnas opplevelse på positive forhold av medisinering, signifikante forskjeller mellom foreldre og barn var det på aktivitetsnivå og sinneutbrudd. Når det gjaldt negative forhold var det signifikante forskjeller på alle punkter, foreldrene hadde høyere negativ skåring på søvnvansker, hodepine, mavesmerter, senket appetitt og om de merket når medisinen gikk ut av kroppen. Barna derimot hadde hyppigere opplevelse av at de ikke var seg selv.

Artikkelen ser også på hvilke forhold som har betydning for viljen til å fortsette på medisiner.

Kun 20 prosent av barna sa at hvis det var opp til dem, ville de slutte med medisiner. Majoriteten hadde ikke ønske om å slutte. Et viktig poeng i denne undersøkelsen er at 76 prosent av barna fylte ut skjema uten hjelp av voksne, slik at foreldrenes holdninger ikke påvirket barnas svar. Undersøkelsen viste at motivasjon for medikamentell behandling varierte med effekten den hadde på sosial aktivitet. Dette har ikke vært undersøkt tidligere.

Foreldre rapporterte at kun åtte prosent av barna alltid tok medisinene sine. Medikamentfrie ferier og helger, eller at barna glemte var vanligste årsak til avvik. Opplevelse av at medisiner gjorde skolen lettere var viktigst når det gjaldt å fortsette behandlingen (27 prosent). Barnas kjennskap til hvorfor de var medisinert hadde stor betydning for om barna fortsatte behandlingen. Likedan hadde foreldrenes holdning til medisiner innvirkning på barnas motivasjon.

Barns opplevelse av medisinering vil være påvirket av foreldrenes holdninger. Formidling av informasjon er meget viktig for at både foreldre og barn får nødvendig forståelse av medisinering. Forfatterne fra Karolinska foreslår derfor en modell for å forstå og ta hensyn til mulige faktorer som påvirker opplevelsen av medisiner.

Jentene rapporterte bedre effekt på å konsentrasjon og ro av medisinene enn guttene, så der viste studien forskjeller mellom kjønnene.

Referanse:
Thorell LB, Dahlström K, (2009): Children's Self-Reports on Perceived Effects on Taking Stimulant Medication for ADHD, Journal of Attention Disorders, Vol. 12;5:460-468. DOI : 10.1177/1087054708320430 


 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2009): Har barn med AD/HD samme opplevelse av medisinering som sine foreldre?
 INNSIKT;3:20-21

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE