Professor Madelyn Gould ved Columbia University og New York State Psychiatric Institute, New York, og medarbeidere ønsket å undersøke om det var en sammenheng mellom bruken av sentralstimulerende legemidler og plutselig, uforklarlig død hos barn og unge uten noen underliggende hjertelidelse.

I USA er det ca 2,5 millioner barn som bruker sentralstimulerende legemidler mot AD/HD, dvs. metylfenidat (Ritalin) eller amfetaminpreparater som metamfetamin, dekstroamfetamin (Dexedrine, Dexamin, Metamina) eller en blanding av amfetaminsalter (Adderall XR). Tidlig på 90-tallet dukket det opp flere enkeltrapporter om plutselige, uforklarlige dødsfall hos barn som brukte disse medisinene, noe som naturlig nok vakte bekymring. Men siden dødsfallene opptrådte så sjelden, var det vanskelig å studere hva som kunne være årsak til dem. I 2006 bestemte U.S. Food and Drug Administration (FDA) (de amerikanske legemiddelmyndighetene) at leger skulle advares mot å forskrive sentralstimulerende legemidler til barn som hadde en eller annen type hjertesykdom. FDA anbefalte også at legene gjorde en grundig kartlegging av om det var hjerteproblemer eller plutselig hjertedød i nær familie, og at de foretok en klinisk undersøkelse av barnet før ev start av medisinering med sentralstimulerende legemidler.

Amerikanske myndigheter ønsket svar

FDA oppfordret professor Gould og kollegaene hennes til å forsøke å finne hvor ofte plutselige dødsfall egentlig var knyttet til medisinering med sentralstimulerende legemidler. Studien ble også støttet av National Institute of Mental Health (NIMH). Forskerne ønsket å finne ut hvor mange som brukte sentralstimulerende legemidler i en gruppe på 564 barn og unge i alderen 7-19 år med plutselig, uforklarlig død, og så sammenligne dem med hvor mange som brukte sentralstimulerende legemidler blant 564 barn og unge i samme aldersgruppe, men som hadde omkommet som passasjerer i bilulykker. Materialet fremkom ved å gjennomgå dødelighetsregistre i USA fra 1985 til 1996.

Eksklusjonskriterier for begge grupper var alle typer kjent hjertesykdom og andre sykdommer som f. eks alvorlig epilepsi eller alvorlig cerebral parese, kjente dødsårsaker som astma og dødsfall grunnet ulykker eller selvmord. Av de 564 barna i gruppen med plutselig, uforklarlig død var det 10 (1,8 prosent) som brukte sentralstimulerende legemidler, og alle hadde fått metylfenidat. Derimot var det bare to (0,4 prosent) i gruppen med trafikkdødsfall som brukte sentralstimulerende legemidler, herav metylfenidat hos en. Ved hjelp av statistiske analyser fant man en signifikant sammenheng mellom bruken av sentralstimulerende legemidler og plutselig, uforklarlig død. Risikoen for bruk av sentralstimulerende legemidler målt ved odds ratio (OR) var 7,4 ganger større for disse barna enn for barna som døde i bilulykker. Detaljert informasjon om medisindoser og behandlingsvarighet var dessverre ikke tilgjengelig, slik at man ikke kunne si noe om risikoen for plutselig død avtok med økende behandlingstid.

Konklusjon

Denne case-control studien støtter at det kan være en sammenheng mellom bruk av sentralstimulerende legemidler og plutselig, uforklarlig død hos barn og unge uten kjent hjertesykdom, men visse svakheter ved datainnsamlingen og svært få tilfeller gjør at et slikt funn trenger bekreftelse i flere undersøkelser. Dersom det for eksempel var oppdaget et barn til som hadde brukt sentralstimulerende legemidler blant barna som døde i bilulykker, ville forskjellen mellom gruppene ikke vært statistisk signifikant. FDA har uttalt at resultatet av den refererte studien ikke kan benyttes for å endre gjeldende praksis i legenes forskrivning av disse legemidlene. Studien sier ikke noe om hvilken risiko det er for dødsfall hos barn med kjent hjertesykdom, og som behandles med sentralstimulerende legemidler. Foreløpig er det fortsatt grunn til å være nøye med å avdekke ev hjertelidelse i familien og hos barnet, og ev ta EKG for å utelukke hjertesykdom. Dersom dette skulle påvises, bør en være tilbakeholdende med å gi sentralstimulerende legemidler. I håp om å fremskaffe endelige resultater når det gjelder risikoen for plutselig død, hjertebetingede anfall og slag ved bruk av sentralstimulerende legemidler, har FDA startet to nye studier, en for barn og en for voksne, som ventes ferdige i henholdsvis 2009 og 2010.

Referanser
Gould MS et al. (2009): “Sudden death and use of stimulant medication in youths.” Am J Psychiatry, doi: 10.1176/appl.ajp.2009.09040472. Publisert online 15.06.09

Wannag E. (2006): ”Sentralstimulerende legemidler og risiko for hjerte/karsykdom.” NK-info 2: 6-7. 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Wannag, E (2009): Om plutselig død og sentralstimulerende legemidler - nok en gang. INNSIKT;3:18-19

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE