Den litt pussige tittelen er et bilde eller allegori hentet fra programvareutvikling for å tydeliggjøre avstanden til arter lengre nede på utviklingstreet. Veien ned til Ida, The Link, er kanskje ikke så lang? Store spørsmål reises uten at det så lett gis svar. Hva er et menneske? Anerkjennelsen og et godt liv ligger nødvendigvis ikke så langt unna The Road To Hell. Og skrittene framover mot dårlig selvtillit, slik Hoem formulerer seg, er tunge å gå. Nesten i samme åndedrag berøres avvisningen og hva den gjør med mennesker. Noen får utvilsomt mer enn andre. Mer optimistisk er tonen når nysgjerrigheten dukker opp som tema. Det gjør meg nysgjerrig på nysgjerrighetens psykologi.

Men det er grenser for hva Hoem kan gå nærmere inn på i en så liten bok som dekker et så stort tema. Selvfølgelig må han også innom temaet lykke. Sitatet fra Oscar Wilde ”Lykke er ikke noe du opplever, men noe du husker” minner oss om at noe i livet kan være vanskelig å gripe - nærmest som et såpestykke. Kan en trist hendelse kan vekke kjære minner? Da ligger kanskje lykkefølelsen også gjemt et sted? Hoem tar også tak i vår hang til materialisme. For - slik han siterer en kinesisk vismann – ”Eier du mer enn tre ting, er det tingene som eier deg”. Gjenstander kan lett bringe deg bort fra deg selv – og dine kjære.

I løpet av de rundt 190 sidene er Hoem også innom Statistisk sentralbyrå og henter opp noen tørre tall om forventet levealder. Bare for å bevisstgjøre oss på tiden vi har igjen her på jorden. Skal vi bruke kroppen som silo eller maskin? Ikke uventet ender boken ved døden. Et tema som vekker både frykt og nysgjerrighet. Jeg blir minnet om at det finnes mange varianter. Selvvalgt død. Brå død. Plutselig død. Langsom, smertefull død. Og fredfylt, kanskje til og med lykkelig død. Og døden er kanskje egentlig ikke noe å frykte? Bare det som skjer før. Jeg liker boken. Den er kjapp å lese, er belemret med få referanser og blir derfor hyggelig uhøytidelig uten å være useriøs. Den dveler likevel ved de viktigste tingene ved dette store temaet Mennesket. Den berører selvfølgelig mange av klisjeene, men uten å skremme opp for mange kalkuner. Enkelte av temaene er veldig store, for eksempel Meningen med livet. Her er det nærmest nytteløst å si noe fornuftig, det er ikke forfatterens skyld.

Skal jeg sette fingeren på noe, kunne teksten ha vært kortet noe ned her og der. Da ville den ha blitt strammere og enda mer overkommelig. Styrken ved boken er at den favner vidt på en lettfattelig måte. Den gevinsten kan innkasseres når hele boken er lest. Den har mange praktiske hint og tips når det gjelder det å mestre livet - også for personer som sliter med våre diagnoser. Om vi skulle havne på ”veien til helvete” er boken en fin inspirasjon dersom vi ønsker å finne tilbake. Før vi dør.

Ape 2.0, Sverre Hoem , Illustratør Tonje Hoem
Gyldendal akademisk
Utgitt: 2009, Antall sider: 191
Opplag: 1 (2009)
ISBN10: 8205384789 

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2009): Uhøytidelig livsfilosofi fra Sverre Hoem. INNSIKT;3:14

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE