Ben Goldacre har skrevet en bok om dårlig forskning. Ja vel, det er jo ikke så spesielt tenkte jeg da jeg leste en omtale av boken. For så lenge det finnes forskning, må det jo nødvendigvis også finnes dårlig forskning. Ser man derimot nærmere på boka skjønner man raskt at Ben Goldacre går lenger, MYE lenger. Han har skrevet rystende og innsiktsfullt om dårlig forskning som finnes overalt, tross for at den tilsynelatende fremstår som saklig og velbegrunnet.

Goldacre skriver om et uttall av eksempler som viser grunnleggende mangler som god forskning forutsetter, og dermed også manglende bevis som støtter de ofte ønskede resultatene. Allikevel blir dette presentert som sannheter, og helt ute av proposjoner! Det er egenlig ikke så vanskelig å forstå forskning, så hvorfor bærer det da så galt av sted? Goldacre mener det er media som må få mye av skylden for dette. Her viser han en unik innsikt av grensesnittet mellom vitenskap og journalistikk, og hvordan vitenskapsnyheter blir produsert og (burde ha vært) kvalitetskontrollert. Den enorme mengden av villedende informasjon, spesielt innen helse, ernæring og mirakelkurer, mener Goldacre kun baserer seg på en ting, nemlig fantasi!

Forfatteren raljerer seg kostelig med selverklærte eksperter med velutviklet mediatekke, men som heller har vaklevorne kvalifikasjoner. Flere av sakene er også virkelig ille, og mangler alle kriterier for både sunn fornuft og god forskning, og som media lar seg lure av. Spesielt interessant var kapitelet ”Pill Solves complex Social Problem”. Her refererer han til det han kaller ”fiskeoljesirkuset”, dvs virkningen av fiskeoljer på barn som har problemadferd eller AD/HD. Et annet kapittel er” Why Clever People Believe Stupid Things”. Han starter boka med omtale av fotbadet som er ment å brukes som “avgiftning”, og er et tilfelle av mange, et humbuginstrument (som også NK omtalte såvidt i forrige nummer). I Norge har vi mange eksempler på både forskningsjuks og medias triksing av forskningsresultater slik Goldacre også beskriver.

Media serverer oss daglig nyhetsstoff omkring forskning, og Goldacre mener at minst halvparten av dette er totalt misvisende, og en kynisk forvrengning av bevis. Han ønsker å sette fokus på at de som serverer oss disse tullete historiene, selv ikke kan eie den minste kunnskap om hva god forskning er, og ikke minst hva som faktisk er forsvarlig å servere av løgner og ikke! Indignasjonen er høy (og forståelig) når han omtaler medias sensasjonsfokusering og manipulering av forskningsresultater, kun i den hensikt å skape oversikter! Selv om media får gjennomgå, viser han at han greier å ha to tanker i hodet samtidig, og diskuterer hvordan det kan ha seg slik at vi selv får det media vi fortjener.

Goldacre har begrunnet boka godt, og viser solid forståelse av epidemiologi, statistikk og folkehelsetemaer, noe man også kan forvente av en som er utdannet lege og har en master i filosofi. Han har vunnet flere priser for sin journalistikk, bl.a for å fremme forståelse for helserelaterte temaer for den generelle befolkningen. Han skriver svært engasjerende og har en usedvanlig forfriskende svakhet for dårlige vitser. Han holder seg ikke til enkle løsninger av den grunn. Boka kan være et virkelig godt supplement, eller til og med som pensumlitteratur, til undervisning av statistikk og epidemiologi, for å skape friske og morsomme diskusjoner. Dette er en bok som er like underholdende som lærerik, og kan leses av alle som har interesse for ”hacks, quacks and uncomfortable facts”.

Boka kjøper du til en 50-lapp på amazon.com Eller besøk Goldacres imponerende hjemmeside: www.badscience.net

Bad Science, Ben Goldacre
Harper Collins Publisher, London.
2. utgave 2009
325 sider
ISBN: 9780007284870 

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Drage, J (2009): Fusk med forskning og dårlig vitenskap. INNSIKT;3:13

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE