Å være gravid samtidig som en har en funksjonshemming er ikke alltid lett. Ved planlagt graviditet vil kvinner gjerne vite mest mulig om arv og risiko for foster og mor under svangerskap, fødsel og under barseltiden. Ikke mange har den nødvendige kunnskapen om narkolepsi og graviditet. Det finnes heller ikke så mange artikler om dette tema i faglitteraturen.

Som regel endres søvnmønsteret hos gravide, uavhengig av om de har en søvnsykdom eller ikke. Graviditeten fører til økt tretthet, og den vordende moren blir fortere sliten og har økt behov for å hvile. I tillegg kommer plager med leggkramper og kortpustethet som følge av at fosteret opptar mer og mer plass. Det er videre økt risiko for å få Restless Legs Syndrome, en tilstand som ofte forbindes med lavt serum-ferritin og folatmangel (vitamin B9). Dette er faktorer som ikke bare gjelder for gravide med narkolepsi. Alle gravide kan ha økt behov for å hvile på dagtid. For kvinner med narkolepsi kommer dette i tillegg til behovet for hvile på dagtid som pasienter med narkolepsi har. Mengden av symptomer og plager kan derfor bli ekstra stor.

Gravide bør unngå rusmidler og medikamenter som kan påvirke fosteret eller svangerskapet. Behandlende lege må sammen med pasienten vurdere om behandlingen for narkolepsi er uheldig for graviditeten. Hvordan kan moren takle ev. ekstra påkjenninger? I USA er medikamenter plassert i grupper, avhengig av om de påvirker fosteret eller ikke. Medisiner mot AD/HD og narkolepsi er plassert i gruppe C, mens natriumoksybat er plassert i gruppe B. Gruppe B betyr at det ikke er vist skadelig effekt på foster i dyreforsøk, men det er ikke gjort undersøkelser på mennesker. Gruppe C betyr at det er påvist fosterskader i dyreforsøk, men det er ingen undersøkelser på mennesker.

Frem til 2008 var det rapportert to tilfeller av keisersnitt ved narkolepsi, et som følge av katapleksianfall av et par minutters varighet etter hver ri, den andre ved 37. uke på grunn av stadig hyppigere katapleksi anfall. I posteren (Maurovich-Horvat et al.2009) så de på graviditet og fødselsforløp hos 56 kvinner med narkolepsi. 37 kvinner hadde hatt symptomer før svangerskapet (gruppe 1), 19 hadde fått narkolepsi diagnosen etter svangerskapet (gruppe 2). Av de 56 pasientene hadde 43 narkolepsi med katapleksi og 13 hadde narkolepsi uten katapleksi. Det var ingen spesielle forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt svangerskap, mors alder, spontane aborter eller vektøkning, men det var betydelige forskjeller når det gjaldt komplikasjoner under svangerskapet. Hele 39,5 prosent av kvinnene med narkolepsi hadde svangerskapskomplikasjoner mot 11 prosent av de som fikk narkolepsi senere. Komplikasjonene var ødemer i bena, anemi, økt blodtrykk og blødninger/kynnere. I gruppe 1 rapporterte åtte at narkolepsisymptomene var blitt verre under svangerskapet, seks fikk økt søvntrang på dagtid og to fikk hyppigere katapleksianfall, fire beskrev bedring av symptomer (mindre tretthet), mens 18 merket ingen forandringer. Fire opplyste at de hadde hatt forverring av symptomene under første svangerskap, men ikke under det andre.

For kvinnene i gruppe 2 hadde svangerskapet vart litt lenger og ingen ble forløst ved keisersnitt. I gruppe 1 var det derimot 11 prosent som hadde keisersnitt. Keisersnitt ble gjort fordi fødselen ikke kom i gang av seg selv, prematuritet ved tvillingfødsel, langvarig fødsel, tverrleie og et tilfelle der mor var utslitt og besvimte. En pasient fikk sitt første katapleksianfall umiddelbart etter fødselen. Kvinnene med narkolepsidiagnose før svangerskapet hadde 0,8 ukers kortere svangerskap enn kvinnene med narkolepsidiagnose etter svangerskapet og 255 gram lavere fødselsvekt på barnet. Dette antas ikke å ha noen klinisk betydning.

Anbefalinger som Hoque og Chesson ga til kvinner med narkolepsi som er blitt gravide eller har nedkommet med barn er: 

  • Ikke kjør bil, la andre kjøre deg 
  • Dusj i stedet for karbad 
  • Ikke svøm
  • Unngå høyder eller situasjoner der et katapleksianfall kan være spesielt farlig 
  • Ta hyppige hvilepauser i løpet av dagen for å unngå søvnanfall 
  • Stell barnet på gulvet ved bruk av bolle med vann slik at barnet ikke vil bli skadet hvis du får et katapleksi- eller søvnanfall 
  • Unngå badekar eller stellebord 
  • Du bør amme barnet mens du ligger, slik at barnet ikke kommer til skade hvis du får et søvnanfall eller katapleksianfall 
  • Bruk trillevogn når du flytter barnet rundt i huset, slik at du er trygg hvis du får et anfall


I Norge er det laget en brosjyre om narkolepsi og amming av overlegene Mona Skard Heier og Anne M Wolland.

Referanser:
Hoque, R., Chesson, A.L . Conception, Pregnancy, Delivery, and Breastfeeding in a Narcoleptic Patient with Cataplexy. J Clin Sleep med; vol 4 no 6, 2008, 601- 603

E. Maurovich-Horvat, M. Tormášiová, J. Slonková, L. Maurovich-Horvat, M. Pretl, S. Nevšímalová, K. Šonka: The Effect og Narcolepsy on Pregnancies and Newborns. Poster presentert på The 6th. International Conference on Narcolepsy.

Skard Heier,M., Wolland, A.M. Narkolepsi, graviditet og amming. Utgitt av Foreningen for Søvnsykdommer. 

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2009): Graviditet og narkolepsi. INNSIKT;4:16-17

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE