Barkley: Bedre regulering av følelser - suksessforfatter ved AD/HD?

Åpningsforedraget skulle vært med Professor Russel A. Barkley, men han satt værfast i USA og det ble i stedet vist en videooverført forelesning med denne kanskje mest kjente AD/HD-forskeren. Referatet er derfor basert på hans forelesningsmateriale Barkley påpeker at det er meget store individuelle forskjeller blant de som har AD/HD. Noen klarer seg meget godt på noen områder, og gjennomsnittlig på andre, mens enkelte pasienter fungerer under gjennomsnittet på alle områder. Diagnosen er med andre ord felles, men de individuelle forskjellene er store. Han påpekte også at når man fant forskjeller mellom de som har AD/HD og kontrollgruppene så betyr absolutt ikke at alle med diagnosen må ha disse problemene.

Hvordan går det med AD/HD over tid?

Barkley har fulgt opp 158 barn som ble diagnostisert med AD/HD i mellom 1978 og 1980 i Milwaukee. Barna var mellom 4 og 11 år da de ble diagnostisert. I tillegg hadde man en kontroll gruppe på 81 barn. Barna ble undersøkt når de var 15 år og da de var 27 år gamle. Disse barna ble diagnostisert på en tid da en kjente lite til diagnosen og sannsynligvis ville disse barna ha sterkere symptomer, flere vansker enn om en hadde sett på en gruppe som ble diagnostisert i dag. I Milwaukee undersøkelsen fant han (2002) at ved 21 års alder rapporterte mellom 3 – 8 prosent av ungdommene at de hadde AD/HD, mens 46 prosent av foreldrene deres mente at de fortsatt hadde AD/HD. utspill Undersøkelsen hans viser at symptomene avtar gradvis for mange og ved 27 års alder rapporterte foreldrene symptomer kun hos 26 prosent. Det er gruppeforskjeller her også på kjønn. Barkley er kontroversiell på bil og AD/HD Barkley er opptatt av bilkjøring og AD/HD og ikke alle tiltakene han foreslo ville bli godtatt i Norge, utstyr som stopper bilen ved bruk av mobiltelefon, overvåkingskamera i bilen slik at foreldre kan se hvordan ungdommen oppfører seg er vel ikke verken hva ungdommen eller datatilsynet vil godta. Som vi skrev i forrige nummer av INNSIKT er det kommet nye studier som stiller spørsmålstegn ved Barkleys gamle påstander om hvor farlig det er å kjøre bil med AD/HD.

Selvregulering er nøkkelen

Barkleys andre forelesning skulle være om ”Deficit in Emotional Self Regulations” (DESR) ved AD/HD. Han mener at en sviktende evne til å undertrykke og kontrollere følelser er et kjernesymptom ved AD/HD. Å ha en god følelsesmessig kontroll innebærer at en kan undertrykke upassende oppførsel når en utsettes for sterke følelser, klarer å roe seg selv ned, trappe ned graden av følelser, klare å endre fokus når en er i følelsesmessig belastende situasjoner, og styre følelsene slik at en klarer å oppnå mål og velvære over tid. Dette er forhold som svikter hos personer med AD/HD og spesielt de som har tilleggsvansker som trassadferd.

Aase: Nytt fra AD/HD-studien under MoBa

AD/HD-studien ble også beskrevet i INNSIKT 1/2008 og 3/2009. Denne gangen gjengir vi hva forskningsleder Heidi Aase selv presenterte fra studien under Sagvolden-seminaret i februar.


AD/HD-studien er en del av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Den er lagt opp som en prospektiv populasjonsbasert fødselskohort av førskolebarn med AD/HD-symptomer og kontrollbarn som plattform for studier av årsaksforhold, forløp og behandling av AD/HD. Hovedmålet er å gi kunnskap som kan bidra til utvikling av forebyggene og sykdomsbegrensende tiltak ved AD/HD.

Målet med studien

MoBa ble satt i gang for å finne årsaker til forskjellige sykdommer. I perioden 1999 til 2008 ble det rekruttert 107000 svangerskap som følges fram til fødsel og videre oppover i barnets liv. Gravide ble rekruttert ved rutinemessig ultralydkontroll rundt 17. svangerskapsuke. Den gravide ble da bedt om å gi biologisk materiale (blod, urin) og fylle ut to spørreskjema. Ett tar for seg mors fysiske og psykiske helse like før graviditeten og første del av svangerskapet, mens det andre i hovedsak handler om mors kosthold. Rundt uke 30 av svangerskapet er det et nytt skjema der man igjen ser på mors fysiske og psykiske helse. Ved fødselen tar man blodprøver av mor og fra navlestrengen. Fedre blir også bedt om å delta med en blodprøve og å fylle ut et spørreskjema ved 17. svangerskapsuke, og ca 80 prosent av fedrene deltar når mor gjør det. I tillegg ber man om å få melketennene fra barnet ved 6 år.

Når barnet er rundt 6 måneder gammel blir mor igjen bedt om å svare på sin fysiske og psykiske helse rundt fødselen og barnets helse, kosthold og generelle utvikling. Et nokså likt skjema sendes ut ved 18 måneders alder. Når barnet runder 36 måneder fyller mor ut nytt skjema der man har mange spørsmål om barnets psykiske og fysiske utvikling, samt noe på mors helse. Far har det enklere i denne undersøkelsen, han blir tidlig i svangerskapet spurt om sin fysiske og psykiske helse, livsstil og arbeidsforhold.

Samarbeid mellom flere instanser

AD/HD-studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, og rekrutterer deltakere fra MoBa når barna har fylt 3 år. Studien har som mål å undersøke 1200 barn der ca 75 prosent skårer høyt på spørsmål om uro, rastløshet og konsentrasjonsvansker. Resten av barna er plukket ut tilfeldig fra hele MoBa kohorten. Foreldre og barn blir invitert til AD/HD studien på Ullevål der en i løpet av en dag gjennomgår en nevropsykologisk kartlegging, motorikk vurderes, samspillet mellom mor og barn observeres og en har en test som prøver å måle forsterkningsmekanismer og bevegelse. I tillegg fylles det ut flere spørreskjema. Det er mange undersøkelser som gjøres på en dag, men en har mange engasjerte psykologstudenter og erfarne klinikere som arbeider ved prosjektet. Rundt februar 2010 har man undersøkt ca 700 barn så undersøkelsen er godt i gang. Funnene er selvfølgelig ikke klare, men foreløpige analyser tyder på at barn med mange symptomer på AD/HD ofte har andre vansker i tillegg.

Problemstillinger og finansiering

Prosjektleder Heidi Aase har startet et post-doc arbeide med tittelen ”Altered learning mechanisms and increased movement variability as early behavioral markers for AD/HD” i samarbeid med Terje Sagvolden ved Universitetet i Oslo. Stipendiat og psykolog Nina Rohrer-Baumgartner ser på språkferdighetene hos førskolebarn med AD/HD symptomer. Begge disse prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Ved inngangen til 2010 er tre andre PhD prosjekter i gang Stipendiat og lege Bothild Bendiksen arbeider med prosjektet ”Distuptive behaviour disorders in 3-4 year olds with symptoms of Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder”, mens stipendiat og lege Kristin Romvig Øvergaard står bak prosjektet ”Emotional disorders in 3-4 year olds with symptoms of Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder”. Stipendiat og nevropsykolog Annette Holth-Skogan skal forske på “The relation between behavioural and neuropsychological characteristics”. Prosjektene er finansiert av Helse Sør-Øst.

I tillegg planlegges et prosjekt som vil se på sammenheng mellom AD/HD og ernæring før fødsel. Når datainnsamlingen er ferdig i 2011, vil hovedproblemstillingene knyttet til årsaks- eller risikofaktorer, tidlige kjennetegn og utviklingsforløp bli analysert og resultater publisert. Det planlegges også en oppfølgingsundersøkelse av barna når de fyller 8 år.

Unik i verdenssammenheng

Det samlede datamaterialet fra MoBa og fra de kliniske undersøkelsene av barna ved 3 års alder gjør at AD/HD studien er helt unik i verdenssammenheng. Det finnes ikke en like stor undersøkelse noe sted som med utgangspunkt i befolkningen (i motsetning til undersøkelser som tar utgangspunkt i henviste barn) har et så rikt og relevant datamateriale fra før tegn på sykdom eller dysfunksjon viser seg. Datamaterialet gjør det mulig å skaffe helt ny kunnskap om årsaker til AD/HD og andre psykiske lidelser, både genetiske og miljømessige, som ikke er mulig å undersøke på andre måter. Kunnskap om tidlige kjennetegn er helt nødvendig for at vi skal kunne sette inn tilpassede tiltak så tidlig som mulig, og før omfattende tilleggsvansker får utvikle seg. Ofte er det tilleggsvanskene, som atferdsvansker og lærevansker, som særlig bidrar til en uheldig utvikling for barn og unge med AD/HD. Tidlige tiltak kan dermed bidra til å forebygge en slik utvikling Det er mye spennende forskning en kan få ut av dette prosjektet. Men som med all forskning sliter man med å få tilstrekkelig med midler til studien. Å ha et stort antall deltaker med i undersøkelsen er viktig slik at økonomi til å kalle inn nok deltakere og ha finansiert forskningen blir viktig i 2010.

De mange presentasjonene under Sagvolden-seminaret viste alle betydningen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Videre håpet deltakerne om å opprettholde bevilgningene til f.eks AD/HD Forskningsnettverket som NK bestyrer. Nettverksmøtet nå i mars 2010 kan du lese om i neste INNSIKT. 

 

Sørg for å sitere korrekt fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2010): Savolden-seminaret: Fokus på ny AD/HD-forskning. INNSIKT;1:10-11

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE