For mange innvandrere og andre minoriteter kan det være vanskelig og utfordrende å møte det norske helsevesenet. Mange har dårlig kjennskap til helsetjenestene, hvilken hjelp de kan få eller hvilke rettigheter de har. I tillegg kommer ofte ulik forståelse av helse, sykdom og behandling mellom pasient og behandler, noe som kan vanskeliggjøre kommunikasjonen. Kanskje blir dette spesielt synlig der ikke bare ulike tradisjoner, når det gjelder måter å gjøre ting på, men også der verdier står på spill. For eksempel kan norske verdi om likhet og likebehandling bli problematisk i forhold til for eksempel verdien om lydighet som er viktig i mange samfunn der innvandrere har sin bakgrunn. På bakgrunn av dette ønsket NK å belyse ikke bare tverrfaglig kommunikasjon, men også tverrkulturell kommunikasjon. Dermed inviterte vi Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) til å holde en presentasjon hos oss.

NAKMIs fungerende leder Karin Harsløf Hjelde (Dr. Philos / sosialantropolog) hadde en engasjert presentasjon og diskusjon med NK omkring dette temaet. Med solid erfaring, fra blant annet psykososialt arbeid med flyktninger, belyste Harsløf Hjelde begreper og temaer som kan knyttes til kulturforståelse, kommunikasjon og flerkulturell kompetanse. Det kan blant annet være store forskjeller med hensyn til helsebegrep og begrep om behandling, og til familiens rolle og betydning ved sykdom. Dessuten har ulike typer innvandrere ulike helserettigheter og tilgang til helsetjenester som kan ofte kan være mindre god. God informasjon til innvandrere om hvilke rettigheter de har og hvilke tjenester som finnes, samt god kommunikasjon (husk tolk) i behandlingssituasjonen, er helt sentralt for å håndtere disse forskjellene. Det er helseledere, helsepersonell og andre behandlere som er ansvarlig for dette. Vi er et stykke på vei når vi skaper en god relasjon og sikrer at pasienten forstår, blir forstått og kan medvirke i behandlingen.

Gode dialogprosesser og brukermedvirkning Det skrives i Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) at det er ”betydelige helseforskjeller både mellom majoritetsbefolkningen og innvandrere fra lavinntektsland og mellom ulike nasjonalgrupper. Videre frembyr innvandrerbefolkningene et sykdomsmønster som på mange måter skiller seg fra majoritetsbefolkningens”(…) ”det skal arbeides med gode dialogprosesser, og at slike dialoger skal fange opp om innvandrerbefolkningene har særlige behov som skal medtas når pasientforløp lages. Komiteen er enig i at det i størst mulig grad skal unngås å etablere særomsorgsordninger.”

Betydningen av brukermedvirkning er helt sentral også i denne sammenhengen, og denne påstanden understøttes av en forskning som ser på relasjonen mellom terapeut og pasient. Det kan se ut til at behandlingseffekten i mange tilfeller kan tilskrives klientrelaterte/ "utenomterapeutiske" faktorer, mens betydningen av selve behandlingen ikke er så klar.

Brukermedvirkning er lovpålagt og skal sikre brukeres innflytelse på utformingen av tjenester. Denne skal i tillegg være ettersporbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøveres plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler også om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp.

Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar, men at kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver. Målet er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet og helse.

Referanser og kontaktinformasjon Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet 2006. Plan for brukermedvirkning. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse.

NAKMI har i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening laget en liten manual kalt ”Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM-IV”.

Denne kan brukes som et redskap til de som skal gjøre psykologisk utredning i flerkulturelle behandlingsmiljøer, og skal støtte klinikere i å utforske den enkelte klients oppfatning av sine plager ut fra sin sosiale og kulturelle kontekst. Denne kan også brukes som supplement til ICD-10. Manualen tar blant annet opp temaer som kontekst og psykopatologi og gir også praktiske råd til klinikeren. Manualen favner mye, og kan være med på å bidra til en bedre forståelse og god arbeidsallianse i det kliniske arbeidet.

Manualen kan hentes på: www.nakmi.no/opplastede_filer/manual.pdf Eller bestilles hos: Post: NAKMI Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus, Bygg 37 A Postboks 4956 Nydalen 0424 OSLO E-post: post@nakmi.no 

"At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst” (…) ” Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den Herskesygeste men den Taalmodigste, at det at hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaae hvad den Anden forstaaer."
Søren Kierkegaard (1848)

 

 

Sørg for å sitére fra denne artikkelen riktig:
Drage, J (2010): Fle
rkulturell kompetanse - et spørsmål om kommunikasjon? INNSIKT;2:26-27 

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE