Fra det ærverdige Universität Freiburg i Baden-Württemberg helt syd i Tyskland kom Alexandra Philipsen og Swantje Matthies, begge dr. med, psykoterapauter og forskere. Ikke så rent lite tysk grundighet og effektivitet fulgte med. Anledningen var et kurs som ble holdt 19. mars på Thon Hotel Opera i Oslo. I løpet av bare èn kursdag var de innom bakgrunnen for diagnosen og begrunnelsen for denne terapiformen, grunnleggende ferdigheter hos terapeuten, de ulike behandlingsmodulene og forskning som er gjort i tilknytning til behandlingsformen.

AD/HD i et nøtteskall

Når de redegjør for bakgrunnen for AD/HD, bruker de stort sett den samme formen som benyttes når de kjører terapiprogrammets første del. Kort sammenfattet er ”AD/HD i et nøtteskall” illustrert med striper fra Tommy og Tiger’n for å illustrere symptomene. Ett eksempel er der Tommy spør Tiger’n, som har kjørt inn i et tre, hvorfor han ikke bremser? ”Treet er bremsene mine”, svarer Tiger’n! Altså ingen lang og teoretisk innføring – men nærmest en sjablongmessig fremstilling basert på det siste innen forskning og evidensbasert kunnskap om AD/HD. Den formen for terapi de har utviklet, er for en stor del basert på prinsippene for dialektisk atferdsterapi som den amerikanske psykologen Marsha M. Linehan utviklet tidlig på 90-tallet for kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse. Tre viktige stikkord er aksept, balanse og forandring.

Mye energi hos voksne med AD/HD

En studie har vist at omtrent halvparten av pasienter med borderline hadde AD/HD som barn, og foredragsholderne viser til at det er en del overlapp mellom AD/HD symptomer og symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse. Men det er en viktig forskjell. En med borderline-symptomer kan ha en sterk følelse av tomhet eller av å være understimulert. En med AD/HD føler det sjelden slik. Det er også andre forskjeller. En med AD/HD har heller ikke den grad av selvdestruktiv atferd som borderline pasienter har. Men hvorfor jobbe med behandling av voksne med AD/HD? Foredragsholderne mener de er en av de mest spennende gruppene å jobbe med. De har mye energi, spontanitet og kreativitet. De viktigste egenskapene for en terapeut er foruten selve utdanningen, evnen til å tøyle alt dette. I tillegg må terapeuten takle ikke fullt så positive symptomer, som for eksempel kaotisk atferd og vansker med å forholde seg til struktur og rutiner.

Hvorfor ikke strekke grenser?

Terapien dreier seg rundt tema som det å sette opp hierarkiske terapimål, arbeid med aksept og forandring, hvordan forplikte seg til endring, og hva skal til for å ”godkjenne” den. Sist men ikke minst er temaet balanse viktig. Terapimetoden er solid fundert på østlig og vestlig filosofisk tenkning og benytter en rekke verktøy og metoder. For eksempel lærer deltagerne sammen i grupper å benytte fire felts tabell for å analysere følgene av svak følelsesregulering. Positive og negative følger av bedre å kunne kontrollere sitt eget sinne blir satt opp mot det å fortsette det gamle mønsteret med sinneutbrudd. Et annet prinsipp slik de formulerte det på engelsk er ”Foot-in the door & Door-in-the-face”. På godt norsk betyr dette at en først begynner å øve på noe som er enkelt og fortsette med noe som er litt mer krevende, for så å kreve mer enn det pasienten forventer av seg selv, men kanskje gå tilbake til noe som er litt mindre krevende. Terapeuten formidler at ” jeg vil virkelig hjelpe deg, men det er ditt valg”. Det brukes mye tid på å øve opp oppmerksomhetsfokus, eller ”mindfulness” som enkelte velger å kalle det. Dette er inspirert av mer østlig tenkning og går enkelt sagt ut på å venne seg til å være oppmerksom og konsentrert, både på seg selv og sin egen kropp og det som skjer rundt. Et annet viktig element er kaos og kontroll. Kaos er når min AD/HD kontrollerer meg, kontroll er når jeg kontrollerer min AD/HD.

Hvem tar opp hansken?

Behandlingen strekker seg over 13 to timers sesjoner, og vi kan av plassmessige grunner ikke beskrive detaljene i programmet. Avslutningsvis kan vi jo ta med at en tysk pilotstudie av behandlingen har vist at behandlingen både blir tolerert godt og gir betydelig bedring av deltagernes AD/HD symptomer og depressive symptomer, samt deres generelle helsetilstand. Deltagerne selv ga gode tilbakemeldinger og mente de hadde størst utbytte av delene som omfattet atferdsanalyse, oppmerksomhetstrening og regulering av følelser. Arrangøren for kurset, Regionalt fagmiljø for autisme, AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør-Øst ved prosjektleder Michael B. Lensing, håper at kurset inspirerer deltagerne videre slik at de tilpasser og prøver ut behandlingsprogrammet i egen praksis.

Referanser
Philipsen, A. et. al. Structured Group Psychotherapy in Adults With Attention Deficit Hyperactivity Disorder: Results of An Open Multicentre Study. The Journal of Nervous and Mental Disease, desember 2007, Vol 195/12 Hesslinger, B., Philipsen, A., Richter, H. Psychoterapie der ADHS im Erwachsenenalter. Ein Arbeitsbuch, 2004. Hogrefe Verlag. 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2010): Lovende gruppebehandling for voksne med AD/HD. INNSIKT;2:24-25

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE