Betydningen av diagnostisering var et av temaene som ble belyst av sjefspsykolog Peter Arnesen fra Sørlandet Kompetansesenter. Han fikk æren av å åpne denne konferansen, og reddet faktisk den første dagen i konferansen da hovedforeleseren satt askefast i London. Han hadde opprinnelig en sesjon, men denne ble utvidet slik at han fikk gått grundigere gjennom sitt materiale. Han belyste betydningen av å få en diagnose, men han er også opptatt av hvordan man kan forstå seg selv og sin diagnose. Her belyste han spesielt en metode som han kaller ”retrospektiv pedagogikk”. Dette betyr at en må kunne se bakover og ta lærdom av tidligere hendelser. Dette er nettopp en av hovedvanskene for personer med AD/HD. Peter Arnesen har fått midler av NK til å fortsette arbeidet med å intervjue voksne med AD/HD om det å få en diagnose, hva det gjør med en og hvilke endringer og refleksjoner det setter i gang. Derfor er det er nok ikke siste gang man hører han snakke om dette tema.

Overganger er en del av livet, men er spesielt utfordrende for mennesker med AD/HD. De sliter med dette fra tidlig barneår og ofte hele livet. ”Kunnskap er første tiltak” understreker praktikeren, forfatteren og spesialpedagogen Lisbeth Iglum Rønhovde. Hun belyste grundig hvordan man kan skaffe gode overganger fra barnehage til skole, og understrekte betydningen av kunnskap hos fagfolk for å lette overgangen for disse barna. Etter videregående blir overgangen for mange enda samling vanskeligere, spesielt for de som velger seg en akademisk utdanning. På universitetet stilles det større krav til egenstrukturering av hverdagen, man har mindre klassetilhørighet, mindre kontakt med faglærerne samt at det er lett å ”forsvinne” i mengden.

Fra NTNU kom derfor Hanne Kvello og Reidar Angell Hansen fra Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser (Studentservice) og orienterte om rettigheter til studenter med funksjonshemminger som gjør studiesituasjon enklere, både faglig og sosialt. I følge Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Universitets- og høgskoleloven har utdanningsinstitusjonen plikt til generell og individuell tilrettelegging, og dette gjelder den fysiske utformingen, men også læringsmiljøet.

NTNUs tjenester omfatter individuell rådgivning og behovsutredning, tilrettelegging av eksamen og studiesituasjonen etter behov. I tillegg bidrar de til informasjon og veiledning om øvrige tjenester (bolig, hjelpemidler, transport), samt veiledning i forhold til overgangen fra høyere utdanning til arbeidslivet. De skal dessuten være nasjonal pådriver for de andre høyskolene og universitetene i Norge. Mer informasjon på www.ntnu.no/studentservice/tilrettelegging.

Hjelpeapparat og Rettigheter

ADHD Norge hadde lyktes å få tak i fagfolk som hadde lang erfaring i hjelpeapparatet. Vidar Bjørn, som i er utdannet lege og har lang erfaringer fra helseadministrativt arbeid på ulike nivåer, samt arbeid med opptrappingsplanen for psykisk helse. Han belyste de ulike utfordringene mellom nivåer, men også innenfor ulike nivåer. Han kommer nok fortsatt til å brenne for å sikre tverrfaglig samhandling og helhetlige opplegg for at brukernes behov skal bli sett og ivaretatt. Vi håper å høre mer fra hans friske fraspark også i fremtiden.

Det kan være vanskelig å få innpass i arbeidslivet selv om en ønsker å arbeide og føler at en har mye å bidra med i arbeidslivet. Angelika Schafft som er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) orienterte om NAV og ulike arbeidsrettede tilbud til mennesker som sliter. Det finnes gode muligheter gjennom ulike arbeidsrettet rehabilitering, og til de av våre lesere som ønsker bedre innføring i dette temaet kan lese boken hennes: ”Å få seg jobb. Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer.” I boken gis det eksempler på metoder og tiltak som virker lovende med tanke på arbeidsrettet rehabilitering med ulike helseproblemer og den forklarer hvorfor nettopp disse metodene og tiltakene fungerer.

Ønsker man å bli bedre på å sette seg mål – OG nå disse, kan man forsøke coaching. Marianne Oftedahl har spesialisert seg på AD/HD-coaching, og dette er coaching som er skreddersydd for mennesker med AD/HD. Avhengig av hva man selv ønsker kan man bli utfordret til å gjøre mer, få bedre selvfølelse eller bli flinkere til å gjøre bedre prioriteringer. Visste du at NAV kan dekke coaching timer som ”fadder-tiltak”? Dette forutsetter at klienten deltar på NAV tiltak (som yrkesrettet attføring/ avklaringspenger eller rehabilitering), og vilkåret er at det anses nødvendig og hensiktsmessig for å fremme NAV-tiltaket.

Konferansen ble avsluttet av Pernille Dyste, forfatteren og journalistien som skrev bestselgeren ”Hyper” . Dyste delte sine erfaringer og opplevelser om det å leve med AD/HD, om sårbarheten og hvordan hun hele livet har kjempet en indre kamp for å holde den konstante uroen og rastløsheten under kontroll. For henne var det av stor betydning å få diagnosen i voksen alder, og hun avsluttet med å understreke noe som også ble trrukket frem av Peter Arnesen:

”diagnosen skal ha en hensikt, og tiltakene bør være rettet mot livsmestring, og ikke kun medisin”. 

 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Drage, J og Bronder, K H (2010): Fra ADHD Norge - konferansen 2010. INNSIKT;2:21-22

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE