I februar-nummeret av ADHD Report har Russel A Barkley et motinnlegg til en artikkel som sto i Scientific American Mind av Edmund Higgins. For nye lesere er Professor Russel Barkley en forsker innen AD/HD feltet med en meget omfattende merittliste. Tema var: Kan langvarig bruk av sentralstimulerende medisiner føre til økt risiko for avhengighet, angst, depresjon, dårligere innlæring og nedsatt arbeidsminne? Når to professorer er uenige, hvordan skal da pasient eller foreldre vite hva som er riktig?

Barkley går gjennom artikkelen og viser hva forskningsresultatene viser og hvorfor han er uenig med Higgins. Barkley skriver at han etter tre avsnitt begynte han å stille spørsmålstegn ved den vitenskapelige etterrettelighet og grundighet. Det er her en blir imponert over oversikten til Barkley. En vanlig leser vil jo fatte tillit til Higgins når han viser til at 9 prosent av guttene og 4 prosent av jentene i USA bruker sentralstimulantia mot AD/HD og viser til Center for Disease Control. Barkley påpekte at det en har gjort, er å ta det høyeste funnet for hvert kjønn og alderskategori og sier at dette er resultatet. Undersøkelsen viser derimot at det i gjennomsnitt er 4,3 prosent.

Higgins sier i tillegg at han mener at tallet sannsynligvis er høyere fordi flere leger behandler barn som ikke dekker kriteriene fullt ut, men det føres ikke noen dokumentasjon for en slik påstand. Når det gjelder økt tendens til depresjon og angst etter å ha brukt sentralstimulantia, tilbakevises også dette av Barkley. Han er jo en av de få forskere som har fulgt en pasientgruppe med AD/HD over lang tid. Siden 1978 har han og kollega Marielle Fischer fulgt 158 barn med AD/HD og 81 barn uten AD/HD, siste publiserte data fra da barna var blitt 27 år (Milwaukeeundersøkelsen). Deres funn viser at medisinering ikke ga grunnlag for å konkludere med negative langtidsvirkninger. Som Barkley selv påpeker er det jo ikke så mange i hans undersøkelse at en kan trekke bastante konklusjoner.

Det er lett å komme med påstander, og denne raske gjennomgangen demonstrerer betydningen av at man ikke bare stoler på en påstand, men går til kilden for å dobbeltsjekke.

Referanse
ADHD Report, Vol 18, no 1 feb 2010 , s 1-5, ISSN 1065-8025

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2010): Lureri om AD/HD på nett. INNSIKT2;20

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE