Tourettes syndrom (TS) kjennetegnes av kroniske motoriske og vokale tics som varierer i alvorlighetsgrad og type. Ticsene øker ofte i omfang og styrke fra barndom til pubertet, men i mange tilfeller vil symptomene avta betydelig etter hvert. Dette kan gjelde mer enn 40 prosent av alle med TS etter fylte 18 år. Flere forskere mener en mulig forklaring kan være at hjernen, som ledd i en plastisk prosess under tenårene, utvikler mekanismer som modererer alvorlighetsgraden av tics.

Moderne avbildningsteknikker kan avdekke forandringer i hjernens oppbygging, noe som gjenspeiler hjernens plastiske egenskaper. Hjernenes plastisitet kan bidra til å forklare at alvorlige tics ofte avtar i tenårene.


DTI-undersøkelser av hjernen ved TS

Kerstin von Plessen m.fl. fra Norge utførte en studie i 2006 for å undersøke hva som kunne være årsaker til at hjernebjelken var rapportert å være mindre hos barn med TS enn hos barn uten TS. Tyve gutter i alderen 9-17 år med TS ble sammenlignet med 20 gutter uten TS i samme aldersgruppe. Alle ble undersøkt med spesielle MRbilder av hjernen - ”Diffusion tensor imaging” (DTI) med måling av Fractional Anisotropy (FA) index (se faktaboks).

Resultater

FA-verdiene var lavere hos barna og ungdommene med TS enn i kontrollgruppen, og dette gjaldt alle områder av hjernebjelken. Reduserte FA-verdier er et indirekte mål på redusert kommunikasjon mellom hjernehalvdelene via hjernebjelken. Det var intet samsvar (ingen signifikant korrelasjon) mellom de reduserte FA-verdiene og alvorlighetsgraden av tics Den mest sannsynlige årsaken til reduserte FA-verdier i hjernebjelken var redusert mengde aksoner i forbindelsen mellom hjernehalvdelene. Reduksjon i FA-verdiene så ikke ut til å kunne forklares av ledsagertilstander som AD/HD eller tvangssyndrom (OCD), heller ikke av medisinering eller forskjeller i IQ.

Ingen hadde tidligere brukt DTI som undersøkelsesmetode av personer med TS, og funnene til Plessen bidro til økt forståelse av hvorledes hjernehalvdelene kommuniserer med hverandre, og dermed av hjernens evne til plastisitet, både i hjernebjelken og andre deler av hjernen.

Konklusjonen til Plessen m.fl. ble tatt opp som en hypotese i en nylig publisert studie av Andrea Cavanna m.fl. De ønsket å finne ut om redusert kommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene ved TS kunne være uttrykk for plastiske prosesser knyttet til hjernecellene. To 20 år gamle eneggete, mannlige tvillinger ble undersøkt. Den ene hadde hatt TS fra 6 års alder, mens den andre var frisk og uten tics av noe slag.

Tvillingene ble undersøkt med vanlige MR-bilder av hjernen, men uten at det ble påvist noen forskjeller mellom dem. Derimot viste bilder av hjernebjelken tatt med DTI-teknikk at FA-verdiene lå signifikant laverehos tvillingen med TS. FA-verdiene var størst i bakre deler av hjernebjelken, og lavest i den sentrale delen. (Plessen m.fl. fant ingen forskjeller i de ulike delene av hjernebjelken). Cavanna mener å finne støtte for at reduserte FAverdier i deler av hjernebjelken til personer med TS kan bety at det skjer en plastisk ”re-modellering” i hjernebjelken, og at dette kan være en del av en form for ”tilpasning” til symptomene ved TS.

I de to refererte studiene er det benyttet en tverrsnittsdesign for å undersøke hjernens oppbygging, noe som er en klar begrensning, siden det ikke kan trekkes slutninger om årsaksforhold eller om forløpet av TS. Fremtidig forskning på dette området bør derfor baseres på longitudinelle studier og større utvalg av både eneggede og toeggede tvillinger.

Referanser
Cavanna, A et al. (2010): Corpus callosum abnormalitites in Tourette syndrome: an MRI-DTI study of monozygotic twins. Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry; Februar 22:1-3 [Epub ahead of print] Plessen, KJ et al. (2006): Reduced white matter connectivity in the corpus callosum of children with Tourette syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry; 47(10):1013-1022.

Plastisitet

Brukes for å beskrive endringer som skjer under hjernens normal utvikling, som tilpasninger og forandringer etter en skade eller sykdom i hjernen. Plastisiteten kan komme til uttrykk på det genetiske, molekylære og nevrale nivå, og på system- og adferdsnivå. Det finnes derfor mange ulike plastiske prosesser, blant annet myelinisering, erfaringsavhengig ”pruning”(eliminering av aksoner, dendritter og synapser som ikke blir effektive), strukturelle endringer (økning av aksoner, dendritter, synapser) samt intra- og interhemisfærisk reorganisering av funksjoner etter skade.

Diffusion Tensor Imaging (DTI)

DTI er en avansert teknikk basert på magnetresonanstomografi (MR ), som ble utviklet på midten og slutten av 1990-tallet. DTI gir en avbildning av nervefiberbanene i hjernen (hvit substans). Lokalisasjon og mengde av fiberbanene i hjernebjelken måles med ”Fractional Anisotropy” (FA ) indeks fra DTI . I klinisk sammenheng brukes DTI for å lokalisere svulster, for å lokalisere fiberbanene i forbindelse med planlegging av nevrokirurgiske inngrep og for å vurdere modningsprosessen av den hvite substansen hos barn. 

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Drage, J og Wannag, E (2010): Nevrologi: Hjernens plastisitet og tilpasningsmekanismer. INNSIKT2;16-17

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE