Å få sitt eget barn er en av de aller største opplevelsene et menneske har i livet, enten det er ens biologiske barn eller det endelig er adoptivbarnet som kommer. Man har antatt at det er en økt hyppighet av AD/ HD hos barn, men god dokumentasjon på dette er sjeldent. Lindblad, Weitoft og Hjern har publisert en artikkel i European Child and Adolescent Psychiatry der de har undersøkt om adopterte barn med AD/ HD ble medisinert hyppigere enn den øvrige barnebefolkning. Kunne det i så fall tolkes slik at det var mer AD/HD blant de adopterte barna?

Ikke-vestlige adopterte

"International adoptees” ble definert som barn født utenfor den vestlige delen av Europa i tiden mellom 1985 og 2000, hvor minst en av adoptivforeldrene var født i Sverige, at de biologiske foreldre ikke var registrert bosatt i Sverige, og at barnet kom til Sverige før fylte 8 år. 70 prosent av barna kom til Sverige før fylte 2 år.

Det var 16.314 personer som fylte kriteriene for ”international adoptees”. Disse ble sammenlignet med svensk-fødte barn (N= 1.326.000), med minst én svensk forelder. Det svenske reseptregisterets tall fra 2006 ble brukt som grunnlag for å finne ut hvor mange som brukte AD/HD-medisiner. Hadde faktorer som barnets kjønn, verdensdelen de kom fra, alder ved adopsjon eller andre forhold noe å si for utfallet?

Barn som adopteres kommer ofte fra land der de sosiale og/ eller helsemessige tilbud er dårligere enn i Skandinavia. Årsaker til at et barn adopteres bort kan være mange: Dårlig ernæring, sykdom og andre problemer som gjør foreldreoppgaven vanskelig. Dette er også faktorer vi ofte ser ved AD/HD, at biologiske foreldre sliter med rus, er fengslet, eller lever under andre forhold som assosieres med rus.

Hvilken verdensdel barnet kommer fra er en viktig faktor. Og i perioden 1985 – 2000 skjedde det en markert økning i adopsjon fra Øst-Europa til Sverige. I artikkelen har forskerne gruppert de adopterte barna prosentvis etter kjønn, alder og område de er født i. Resultatet viser at det er meget store forskjeller i forekomsten av AD/HD- medisinerte barn. Å adoptere internasjonalt er en tung, lang og ofte dyr prosess. Disse familiene har derfor ofte en lengre utdanning og høyere inntekt. Vil adoptivforeldrenes utdanningsnivå, høyere inntekt og to foreldre være beskyttende faktorer? Hva med eneforeldre? Dette var kun mulig å regne ut hos guttene og viste seg som en beskyttende faktor.

Sannsynligheten for at barn får AD/HD- medikasjon er nesten dobbelt så stor når barnet kommer fra en familie med en forelder enn fra en hel familie. Aleneforelder og AD/HD er tema i en artikkel som kommer:
“Social adversity predicts ADHD-medication in school children – a national cohort study” Lindblad et al 2010 (in Press).

Kjønn/gruppe

(tall oppgitt i %)

Gutter med AD/HD Jenter med AD/HD
Adoptert 3,83 1,44
Ikke adoptert 0,96 0,27
Aleneforelder 1,54 0,45
To foreldre 0,82 0,23



Referanser
Lindblad F, Weitoft GR, Hjern A (2010); ADHD in international adoptees: a national cohort study, Eur Child Adolesc Psychiatry, 2010; 19. 37-44 Hjern A Witoft GR Lindblad F; Social adversity predicts ADHD-medication in school children - a national cohort study, Acta paediatr E pub.

Sørg for at du siterer korrekt fra denne artikkelen:
Bronder, K H (2010): Adopterte barn og AD/HD. INNSIKT;2:12-13

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE