Programserien Hjernevask på NRK, samt debatter og omtale, var mediesirkus – ja nærmest rene ”freakshow” å regne – med ekstreme utspill, satt i scene av Harald Eia og Ole-Martin Ihle. I april 2010 lanserte duoen boka Født sånn eller blitt sånn? på bakgrunn av programserien hvor de legger vekt på den akademiske latteren. Det refereres til et møte med en dame i 60-årene som fikk spørsmålet om hun kunne anslå hvor mye hun trodde genene betyr, og hvor mye påvirkningen hjemme. ”Om hun kunne anslå en prosentandel?”. ”Da sprakk ansiktet hennes opp i et smil, og hun klarte nesten ikke holde igjen latteren sin”. Hun ble minnet om et litt flaut spørsmål fra sin tid som student på forberedende.

Temaet arv og miljø er godt gjennomtygd i den akademiske offentligheten og egnet til å lokke debattanter ut av sitt gode skinn. Sist undertegnede var engasjert, var som student ved inngangen til åttitallet. Daværende rektor ved Norges veterinærhøgskole, professor Weiert Velle, blandet seg den gang inn i likestillingsdebatten og provoserte ved å snakke om kjønnshormoners virkning på atferd. Jon Martin Sundet ved Psykologisk institutt på UiO kom deretter oss håpefulle studenter til unnsetning i debatten med kritiske innvendinger til forsvar for miljøets betydning.

Om skråsikre utsagn og perspektivskifte

Født sånn eller blitt sånn? lærte ikke denne anmelder noe nytt om arv og miljø. Men boken gir verdifull innsikt i hvordan forskningsresultater blir oppfattet og veid opp mot hverandre hos mediefolk og debattanter. Boken kommer nærmest det vi på NK arbeider med når de omtaler forskningen til Baron-Cohen på autisme. Det påpekes at autisme ikke respekterer likestilling. Den rammer gutter fire ganger så ofte som jenter. Omtrent slik er det også med diagnosene AD/HD og Tourettes syndrom, som har omtrent den samme skjevheten i hvordan de rammer gutter og jenter. Selv om det blant forskerne er enighet om at AD/ HD viser en arvefaktor i området 0.6 - 0.8, som indikerer at genetiske faktorer er av stor betydning, er mange ulike gener og arvemekanismer involvert. Å forstå fullt ut hvordan de antatte kandidatgenene bidrar, krever mye mer forskning, og ikke så rent lite faglig innsikt. Det er lett å slå om seg med utsagn om arv uten at vi helt kan forklare det. Og da kan man jo undres på hvordan det blir oppfattet? Et annet nærliggende tema som ble berørt: Får barn atferdsproblemer fordi foreldrene er strenge og straffende, eller blir foreldrenes reaksjoner påvirket av at barna har atferdsproblemer? Eller sagt på en annen måte: kan genene påvirke miljøet? Her demonstrerer forfatterne et interessant perspektivskifte.  De store spørsmålene hulter til bulter.

De store spørsmålene hulter til bulter

Videre utover i boka er det mye evolusjonsbiologi og zoologi hvor de tar for seg menneskets atferd rundt sex, pardannelse, utroskap, vold og drap. Her virker det nesten som duoen har inspirert av sir David Attenborough, eller BBCs spektakulære serie ”Det fantastiske livet” som gikk på NRK. Og kanskje sluker de litt rått den kontroversielle amerikanske psykologen Stephen Pinker. Det stilles ikke mange kritiske spørsmål og boka endrer derfor karakter og mister evnen til å engasjere. På slutten av boka, ”Den ubehaglige sannhet” berører forfatterne mer kontroversielle vinklinger på intelligensforskningen og nærmer seg igjen sin polemiske form. Vi lærer riktignok ikke så mye om intelligens, men ser desto tydeligere hvordan forskningsresultater egner seg til å opprøre og provosere, ref. mediesirkuset. Temaene kommer litt hulter til bulter, og med sin ujevne stil påkaller den et lite trekk på smilebåndet over hvor lett det er å bli skråsikker og kanskje gå seg vill i forskningen rundt de store spørsmål.


Harald Eia og Ole-Martin Ihle
"Født sånn eller blitt sånn?
Utro kvinner, sjalu menn og
hvorfor oppdragelse ikke virker."
Gyldendal Norsk Forlag, 2010
Sider: 328
Pris kr 301,-

 

Sørg for at du siterer riktig fra denne artikkelen:
Midtlyng, E (2010): Født sånn eller blitt sånn?
 INNSIKT;2:8-9 

TRYKK HER FOR Å LESE FLERE ARTIKLER I SAMME UTGAVE